piercing

Metoden har blitt brukt i mange kulturer i årtusener, både som ledd i overgangsriter, som tilhørighetsmarkører og med rent dekorativ hensikt med objekter laget av glass, ben eller metall. I dag bruker man helst, og i alle fall rett etter at man tar hullet, kirurgisk stål eller titan. Noen av betegnelsene for de ulike smykkene er straight barbell, curved barbell, stud, tunnel og plug.

Hull i øreflippen er den formen som er mest utbredt, men har blitt så vanlig at man sjelden omtaler dette som «piercing». I stedet finnes det en rekke alternative punkter man kan ta hull i øret. I tillegg er det vanlig å sette piercinger i kroppsområder som underlivet, brystvorter, navle, øyenbryn, nese, lepper, kinn, eller andre steder på kroppen.

Mange moderne subkulturer har tatt i bruk piercing som en del av det personlige uttrykket. Punkernes bruk av sikkerhetsnåler på ulike steder i ansiktet var i sin tid en måte å provosere på, mens dagens piercinger har blitt mer og mer normalisert. I dag er piercinger omtrent like vanlig som tatoveringer, og er ikke lenger stigmatisert på samme måte som tidligere. Piercing har gått fra å være et undergrunnsfenomen til å bli en del av motebildet.

Problemer som etter piercing er relativt sjeldne, men inkluderer infeksjoner, arrdannelser, allergiske reaksjoner eller at kroppen støter ut fremmedlegemet. I sjeldne tilfeller, dersom jobben ikke er utført av sertifiserte salonger på en forsvarlig måte, kan det oppstå svært alvorlige reaksjoner. Det er derfor viktig at selve piercingen foretas under hygieniske forhold, og at hullet renses ofte og grundig, spesielt mens såret gror.

Mange mener at piercinger øker følsomheten i området man behandler, og er med på å intensivere seksuell nytelse. Piercing er en av flere metoder for såkalt kroppsmodifisering, som også blant annet omfatter tatovering, omskjæring, arrmønstre, splitting av tungen, kirurgi og implantater.

• huden
• tatovering