Pikareskroman er en type roman som handler om en skøyer eller ung, omflakkende eventyrer (spansk pícaro). Denne sjangeren oppsto i Spania på 1500-tallet og har fått stor betydning for utviklingen av romankunsten.
I romanen forteller pícaroen selv om sine reiser og opplevelser og kommer med sine refleksjoner over det han ser og hører. Denne formen gir forfatteren god anledning til å kritisere forhold i sin samtid.
Pikareskromanen oppstod og blomstret i Spania på 1500- og 1600-tallet. Den fikk senere stor utbredelse i europeisk litteratur og har hatt avgjørende betydning for utviklingen av romankunsten i Europa.
Den første pikareskromanen var Lazarillo de Tormes (1554). Den mest kjente er Guzmán de Alfarache (1599–1604) av Mateo Alemán. Blant de mest kjente utenom Spania kan nevnes Simplicissimus (1668) av den tyske forfatteren Grimmelshausen, Gil Blas de Santillane (1715–1735) av Alain Lesage, Daniel Defoes Moll Flanders (1722), Henry Fieldings Jonathan Wild the Great (1743) og Tobias Smolletts Roderick Random (1748).
På 1900-tallet oppstod sjangeren i ny skikkelse som den anti-heroiske romanen. Noen eksempler på dette er Storsvindleren Krull (1954) av Thomas Mann, Tortilla Flat (1935) av John Steinbeck, The Adventures of Augie March (1953) av Saul Bellow og Die Blechtrommel (1959; norsk oversettelse Blikktrommen, 1960) av Günter Grass. I Spania fortsatte tradisjonen med blant andre Pío Baroja og Camilo José Cela.
_Felix_Krull_Commons.jpg){kind=link}
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.