Posteringsjakt er jakt som foregår ved at jegeren sitter på post i terrenget og venter der man erfaringsmessig vet viltet trekker forbi, for eksempel mellom hvile- og beiteplass. Posteringsjakt kalles også vaktjakt, særlig ved postering ved et åte.
Faktaboks
- Uttale
- postˈeringsjakt
- Også kjent som
-
Vaktjakt. Foreldet: anstandsjakt.
Å postere er vanlig under bukkejakt på rådyr, ved hjortejakt på innmark, ved hogstflater i elgskogen og i fjellet langs kjente trekkruter for villrein. Posteringsjakt er nærmest enerådende som metode under jakt på gås, and, sjøfugl og ringdue, og brukes mye etter bever og bisamrotte.
Postering er vanlig som en del av drivjakt på elg, hjort og rådyr. Under harejakt med hund finner jegerne egnede poster i terrenget når hunden har funnet haren og begynner å jage (lose). Ved jakt på fjærvilt kombineres posteringsjakt som regel med bruk av lokkefugl.
Gode postplasser er ofte i kanten av åpne flater, myrer, kraftlinjer og hogstflater hvor man ut fra erfaring vet at viltet fra tid til annen har en tendens til å krysse.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.