postimpresjonisme

De fleste av de postimpresjonistiske kunstnerne startet opprinnelig som impresjonister, men etter hvert markerte de et klart brudd med denne stilen ved å søke et mer subjektivt uttrykk og en mer eksperimentell behandling av maleriets formale virkemidler. Blant annet innførte de et nytt fokus på geometriske eller forvrengte former, dekorative mønstre og unaturlige eller vilkårlige farger. I tillegg ønsket de å frigjøre seg fra tradisjonelle temaer og motiver.

Gjennom sine subjektive og frie fremstillinger av verden rundt dem ble klassiske og akademiske normer avvist i vesentlig større grad enn det som hadde blitt gjort tidligere, og av denne grunn har de også blitt ansett som pionerene for kunsthistoriens første virkelige avantgarde-bevegelser.

De viktigste kunstnerne var Paul Cézanne, Georges Seurat, Paul Gauguin og Vincent van Gogh, som på hver sin måte sto i fronten for utviklingen av postimpresjonismens ulike retninger. Eksperimenteringen med farger, former og linjer hos van Gogh og Gauguin var i hovedsak motivert av å øke bildenes ekspressive kvaliteter. De ønsket å uttrykke personlige følelser og spirituelle eller symbolske temaer gjennom kunsten, mens Seurat og Cézanne hadde en mer analytisk arbeidsmetode hvor struktureringen og bearbeidelsen av de formale virkemidlene i seg selv var det viktigste.

Med andre ord hadde de to sistnevnte en intellektuell fremfor intuitiv tilnærming som blant annet involverte utforminger av møysommelige systemer basert på fargeteorier og -mønstre. På denne måten ble van Gogh og Gauguin viktige forløpere for senere bevegelser som fauvismen og ekspresjonismen, mens Seurat og spesielt Cézanne hadde stor betydning for kubismen.

• kunsthistorie
• impresjonisme