Prioritet betyr fortrinnsrett, og brukes i rettsspråket også om plass i en rekkefølge: første prioritet, andre prioritet og så videre.
Ved oppgjør av et konkursbo dekkes enkelte prioriterte fordringer før de vanlige fordringene, mens andre fordringer er «etterprioritert», det vil si at de bare dekkes hvis de øvrige fordringene har blitt dekket fullt ut.
Der det eksisterer flere rettigheter til en ting, for eksempel en fast eiendom, bygger norsk rett på et prioritetsprinsipp. Dette innebærer at rettigheter til ting får prioritet etter det tidspunktet de heftes på tingen. Dette er blant annet slått fast i panteloven. Hvis noen for eksempel har flere lån sikret med panterett i samme ting, for eksempel en eiendom, vil disse panterettene i utgangspunktet få prioritet etter når de ble etablert. Hvis en bedre prioritert panterett faller bort, for eksempel fordi lånet den sikrer er nedbetalt og panteretten deretter slettes, vil panteretten på lavere prioritet «rykke frem i køen». Dette omtales som opptrinnsrett.
For rettigheter som får rettsvern ved tinglysing, i første rekke fast eiendom, eller registrering i et annet realregister (blant annet skip, luftfartøy, patenter, planteforedlerretter og varemerker), vil i praksis ofte registreringstidspunktet fastlegge prioriteten. En rettighetshaver som har ervervet sin rett ved avtale uten å ha kjent til, eller burde ha kjent til, en eldre uregistrert rettighet, vil i utgangspunktet få prioritet etter registreringstidspunktet, ikke stiftelsestidspunktet.
Prioritetens betydning viser seg klarest når den beheftede tingen blir tvangssolgt og salgssummen ikke er stor nok til å gi dekning til alle rettighetshavere. En bedre prioritert rett skal da dekkes fullt ut før den dårligere prioriterte får noe.
Den prioritetsrekkefølgen som følger av loven, kan i en viss utstrekning endres ved avtale mellom de berørte partene.
Ved stiftelsen av en rett kan det avtales at den skal ha en dårligere plass i prioritetsrekken enn den ville ha fått etter de vanlige reglene; ved en pantsettelse forbeholder for eksempel pantsetteren seg rett til senere å påhefte eiendommen en bedre prioritert panterett for et visst beløp. Man snakker da om et prioritetsforbehold.
En rettighetshaver som har oppnådd en viss prioritet, kan på et senere tidspunkt godta å gå ned i prioritet, for at en dårligere prioritert rettighet skal kunne rykke opp, eller for at eieren skal kunne plassere en ny heftelse på den plassen som blir ledig. Her snakker man om prioritetsvikelse.
Kommentarer (2)
skrev Anders Sørby
skrev Jon Gisle
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.