pungreke

Mange arter lever i havet, mens andre arter finnes i ferskvann i USA, Canada, Storbritannia, Tyskland, Russland og Skandinavia. Tre av artene finnes i Skandinavia.

Arten Mysis relicta er en pungreke som finnes naturlig på Østlandet, i Mjøsa, Hurdalssjøen og tre innsjøer i Haldenvassdraget.

Aarten M. salemaai, finnes i Frøylandsvatn på Jæren.

Artene antas å tilhøre en reliktfauna fra slutten av siste istid, da det var forbindelse mellom mange innsjøer og havet.

På 1960- og 70-tallet ble pungreke (sammen med istidskreps ) satt ut i flere regulerte innsjøer som et kompensasjonstiltak for å styrke fiskebestandene (fiskestell), slik det også ble gjort i flere svenske innsjøer. Dette medførte etablering av pungreke-bestander i flere store innsjøer i Trøndelag (Benna i Melhus, Limingen og Væktaren i Røyrvik, Gjevilvatnet i Oppdal), og herfra har arten spredd seg til nye sjøer (Jonsvatnet i Trondheim). Resultatene er ikke alltid så gode som forventet, da pungreker konkurrerer med noe av fiskens mat (særlig vannlopper), og regnes i dag som en invasiv fremmed art, med høy økologisk risiko.

Mysis kan i perioder eller særlig i grunne innsjøer utgjøre viktig næring for mange fiskearter. Etter utsetting av Mysis i flere dypere regulerte innsjømagasin i midt-Norge, ble det oppdaget at den var en næringskonkurrent, spesielt til røye, ved at den kunne beite ned zooplanktonbestanden (særlig vannlopper). M. relicta foretar vertikale forflytninger oppover i de øvre vannlag om natta og ned i dypet og dagen. Fisk som jakter med synet, som røye, tar derfor lite Mysis. Dette resulterte i at røyebestanden i mange dype innsjøer ble (sterkt) redusert, mens bestander av bunnlevende fisk, som lake, i noen tilfeller økte.

Grunneierne rundt Selbusjøen gikk til sak mot staten på 1990-tallet, pga nedgangen særlig av røyebestanden som følge av Mysis-utsettingen i 1973, som de hevdet var mislykket. De fikk medhold i retten og ble tilkjent økonomisk kompensasjon på flere milloner kroner av staten for tapt fiske.

Det ikke entydelig hvorvidt introduksjon av Mysis som næringsdyr for fisk kompenserte tapt bunndyrproduksjon i de hardt regulerte innsjøene. Det er nå over femti år siden utsettingene skjedde, og introduksjon av fremmede organismer i norsk natur har i lengre tid vært forbudt dersom de regnes å meføre en økologisk risiko.

• fiskekultivering
• invasive arter
• naturforvaltning
• røye
• svartelista arter
• vannmagasin – kraftverk

• Artsdatabankens faktaark
• Artsdatabankens fremmedartliste – økologisk risiko
• Miljødirektoratet: Fremmede arter

• Langeland, A. & Moen, V. (1992). Røyas tilstand og framtid i mysissjøer i Norge. NINA Forskningsrapport 22: 1-21.
• Spikkeland, I. med flere (2016). The aquatic glacial relict fauna of Norway – an update of distribution and conservation status. Fauna norvegica 36: 51-65.

• Odd Terje Sandlund, Jo Vegar Arnekleiv, Trygve Hesthagen, Jan Ivar Koksvik & Tor F. Næsje (2022). Femti år etter utsettingene av mysis (Mysis relicta) og firetornet istidskreps (Pallasiola quadrispinosa) i norske innsjøer: Til gagn eller skade? VANN 01:2022.