rødknapp

Rødknapp har ofte hele blader nederst ved bakken, men bladene på stengelen er dypt flika eller delte. Stenglene blir ofte mellom 30 og 80 centimeter høye. Bladene sitter motsatt på stengelen, og øverst er stengelen som regel forgreina med motsatte greiner som ender i en blomsterstand. Stengelen har korte, stive hår, mens bladene har mjukere hår.

Blomsterstanden er mellom tre og fire centimeter i diameter og består av mellom 50 og 100 blomster i en tett, flattrykt, halvkuleforma samling som er omgitt av ganske store dekkblad. Blomstene har begerblad som er redusert til små tenner og er lite synlig. Krona er rødfiolett og sammenvokst til et kort rør med fire korte fliker hos blomstene i midten av blomstersamlinga. Kantblomstene er asymmetriske med større fliker ytterst. I hannlig fase er de fire frie pollenbærerne godt synlige og synliggjør at dette ikke er en kurvplante, som blomsterstanden ved første øyekast kan gi inntrykk av. I hunnlig fase er det griflene med et lite todelt arr som stikker ut av blomstene.

Fruktene hos rødknapp er små nøtter som har elaiosom, det vil si små oljeholdige legemer festa til nøttene. Frøene spres av maur som bruker elaiosomet som mat.

Rødknapp blomstrer på forsommeren og har ganske kort blomstringsperiode. Den beslekta og snarlike blåknapp blomstrer langt seinere på sommeren.

Rødknapp er en vanlig plante på litt tørre enger, bakker og beitemark i lavereliggende områder. Arten er også vanlig i veikanter og ruderatmark. Rødknapp finnes over hele landet, men er mindre vanlig i kyst- og fjordstrøk i nordlige deler av landet og finnes spredt i Finnmark.

Blomstene hos rødknapp er førsthannlige, det vil si at pollenknappene modnes først, og arrene blir normalt modne først etter at pollenet er tømt. Denne mekanismen bidrar til krysspollinering. En annen mekanisme som bidrar til dette, er at noen planter har blomster med kun virksom hunnlig funksjon. Slik gynodiøsi betyr at noen planter har tokjønna blomster, og noen planter har rent hunnlige blomster. Dette vil bidra til at populasjonene reduserer graden av innavl. Undersøkelser har vist at rødknapp kan vise betydelig innavlsdepresjon ved sjølpollinering, det vil si at innavla avkom har svakere overlevelse eller vigør.

Rødknapp pollineres av bier, humler og sommerfugler.

Rødknapp eller raudknapp som navn på plantene har vært spredt gjennom bøker, men er trolig gammelt mange steder. Andre navn som har vært brukt er raudkrone, drængkallknapp, ungkarsknapp og kjerringhatt. Mange steder har samme lokale navn vært brukt på både rødknapp og den beslekta blåknapp.

• kaprifolfamilien
• blåknapp
• Knautia
• Scabiosa