Rikskansler var tittelen for den tyske førsteministeren i årene 1871–1945. I det tyske keiserrike (1871–1918) var rikskansleren øverste sjef for statsforvaltningen. Han var utnevnt av keiseren og kontrasignerte som den eneste ansvarlige riksminister de forordninger som ble utstedt av keiseren i rikets navn, uten innblanding fra riksdagens side.
Faktaboks
- Også kjent som
- ty. Reichskanzler
Den første rikskansleren var Otto von Bismarck, «jernkansleren». Etter Weimargrunnloven i 1919 skulle rikskansleren, som sammen med riksministrene dannet riksregjeringen, utnevnes og avskjediges av rikspresidenten. Både rikskansleren og riksministrene måtte ha riksdagens tillit.
Etter Paul von Beneckendorff Hindenburgs død i 1934 slo Adolf Hitler funksjonene som rikskansler og statsoverhode sammen, og kalte seg offisielt «Fører og rikskansler».
Etter 1949 har Vest-Tysklands, fra 1990 Tysklands, førsteminister hatt tittelen forbundskansler.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.