samfunnsoppdrag

Ansvarsområdet og arbeidsoppgavene til statlige og kommunale etater omtales av og til som samfunnsoppdrag. Slik ble ordet for eksempel brukt av Justis- og beredskapsdepartementet i en beskrivelse av politiets oppgaver: «Politiets samfunnsoppdrag er å forebygge, bekjempe kriminalitet og skape trygghet for befolkningen.» (Meld. St. 29 (2011–2012).

Ordet samfunnsoppdrag brukes spesielt ofte om mer frittstående virksomheter som er eid av staten og kommunene, eller som i stor grad er finansiert av dem. For eksempel sier man gjerne at universiteter og høyskoler har et samfunnsoppdrag som omfatter en rekke oppgaver, blant annet forskning og høyere utdanning. Listen med disse oppgavene finnes i universitets- og høyskoleloven, og gjelder både statlige og private universiteter og høyskoler. Ordet samfunnsoppdrag finnes ikke i lovteksten.

Ordet samfunnsoppdrag kan også brukes om privat eide bedrifter og hele bransjer. Det viser da gjerne til forpliktelser man mener virksomhetene har, ut over det å skape fortjeneste for eierne og å drive på en lovlig måte. Det er for eksempel vanlig å si at mediene eller pressen samlet har et spesielt samfunnsoppdrag. Uttrykket «den fjerde statsmakt» understreker tanken om et særskilt samfunnsoppdrag for mediene og for journalister som profesjon.

Samfunnsoppdrag eller «målrettet samfunnsoppdrag» brukes også som norsk oversettelse av det engelske begrepet mission innenfor forskningspolitikk og innovasjonspolitikk: et tverrfaglig arbeid på tvers av sektorer for å foreslå løsninger på en kompleks problemstilling. EU og etter hvert også norske myndigheter har definert slike oppdrag, der det tilbys offentlig finansiering til forskning, utvikling og utredning av løsninger på det utvalgte problemet.

• samfunn