Innen ordsemantikken skiller man gjerne mellom det man forstår med ordet (betydning, mening, intensjon) og det ordet viser til i omverdenen (referanse, ekstensjon). For eksempel kan betydningen til ordet kvinne beskrives som «voksent menneske av hunkjønn», mens referansen til ordet er alle objekter ordet refererer til, det vil si alle kvinner i verden.
Ofte skiller man også mellom ords grunnbetydning (denotasjon) og bibetydning (konnotasjon): For eksempel kan ordet kjerring, i tillegg til grunnbetydningen som i stor grad tilsvarer betydningen til kvinne, også ha negative konnotasjoner knyttet til seg.
Man ser videre på forskjellige betydningsmessige relasjoner mellom ord, som når to ord har motsatt betydning (antonymi, for eksempel stor og liten); når to ord har lik betydning (synonymi, for eksempel fjernsyn og televisjon); når to ord har samme uttrykksform, men helt forskjellig betydning (homonymi, for eksempel mark, som kan bety både «eng» og «liten orm»); eller forskjellig, men beslektet betydning (polysemi, for eksempel stjerne, som blant annet kan bety «lysende himmellegeme» og «berømt person»). Dette siste er eksempel på overført betydning (metafor), der bruken av et ord overføres til et annet bruksområde enn det opprinnelige.
Når referansen til ett ord dekker referansen til flere andre ord, kaller man relasjonen mellom dem for hyponymi. Eksempler: Eple, appelsin og banan er hyponymer til frukt, og gravensteineple og åkerøeple er i sin tur hyponymer til eple. Basert på slike forskjellige relasjoner kan ordene i et språk organiseres i semantiske nettverk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.