sigd – Store norske leksikon

Sigd (til venstre) og skyru som er brukt i Trøndelag. Sigden er smidd av Johannes Lundsaunet (1836–1916). Skyrua er fabrikkfremstilt

Sigd og skyru

Av Audun Dybdahl.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Sigd er et håndredskap som brukes til å skjære korn. Sigden har et krummet blad av jern som er festet til et kort håndtak. Sigder har vært i bruk i Norge helt fra steinalderen, men materiale og form har endret seg opp gjennom tidene. Storparten av kornet ble skåret med sigd eller skyru et godt stykke inn på 1900-tallet. Sigden skiller seg fra skyrua ved at den har et rettere blad og at bladet er klinket fast til skaftet. Bladet på skyrua gjør en bue til høyre for skaftet og har en tange som går inn i skaftet.

Faktaboks

Etymologi: av norrønt sigðr; beslektet med sag og saks
Også kjent som: skyru

I store deler av Trøndelag og Østlandet ble sigden etter hvert fortrengt av skyrua. Bruken av sigd og skyru gikk sterkt tilbake som en følge av mekaniseringen i jordbruket. Slåmaskin, selvbinder og skurtresker var langt mer effektive enn de gamle håndredskapene.

Historikk

Blad til flintsigd fra steinalderen, innfelt i nytt håndtak av hegg

Blad til flintsigd

Av Audun Dybdahl.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Sigd av bronse fra Svenes i Nord-Aurdal i Valdres

Sigd av bronse

Av C. F. Lindberg.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

I Norge er det funnet et betydelig antall flintblader som må ha blitt brukt til å høste korn og gress, men naturlig nok har skaftene forsvunnet. De sagtakkede bladene har nok blitt felt inn i et krumt trestykke og festet med harpiks eller et annet organisk stoff.

Sigder av bronse har knapt vært i vanlig bruk i Norge. Det eneste hele eksemplaret som er funnet, stammer fra Nord-Aurdal i Valdres. Importert bronse var et kostbart materiale som for en stor del ble brukt til prestisjefylte gjenstander som våpen og smykker. Flintsigden ble derfor brukt gjennom hele bronsealderen.

Med jernalderen kom så sigder av jern, som var mer effektive enn flintsigdene. Disse sigdene ble nok brukt til høsting av både korn, gress, urter og lauv. Det som skilte sigdene fra jernalderen fra de moderne sigdene, var at de var en god del mindre. En del av sigdene fra jernalderen hadde et sagtakket blad; de fleste av disse stammer fra Østlandet. Det er funnet sigder fra jernalderen i både manns- og kvinnegraver.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Dybdahl, Audun (1983). Jord- og kornbehandling i eldre tid : Redskaper brukt i Steinkjer-regionen, Steinkjer Museum
Petersen, Jan (1951). Vikingetidens redskaper, Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo
Myhre, Bjørn og Øye, Ingvild (2002). Norges landbrukshistorie bind I : 4000 f.Kr.–1350 e.Kr. : Jorda blir levevei, Samlaget

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Tradisjonelle landbruksredskaper

Bjørn Bækkelund

Anno Norsk Skogmuseum