sjampinjong

Alle sjampinjonger vokser på jord, ofte næringsrik og/eller gjødslet jord, for eksempel beitemark, parker, veikanter, rik skog, og til og med inne i byer. De lever alle saprotroft, det vil si at de tar næring fra dødt organisk materiale.

Alle sjampinjonger har ring på stilken i likhet med blant annet giftige fluesopper. Særlig den giftige hvite fluesoppen er lett å forveksle for utrente. Som sikkert skillemerke mellom sjampinjonger og fluesopper gjelder at sjampinjongene tidlig får rosa skiver som til slutt blir svartbrune av sporene, mens fluesoppene alltid, også som gamle, har hvite skiver. De ulike artene av sjampinjong er til dels vanskelige å skille fra hverandre.

• Vår største art er kongesjampinjongen, A. augustus, som har en 15–25 centimeter bred og brunskjellet hatt.
• To andre brunskjellete arter, stor blodsjampinjong, A. langei, og blodsjampinjong, A. sylvaticus, har rødnende kjøtt.
• I barskog vokser snøballsjampinjong, A. sylvicola, som har en rent hvit, glatt hatt, som lenge er kuleformet på en relativt høy fot.
• På jorder og beitemark finnes beitesjampinjong, A. campestris, og åkersjampinjong, A. arvensis.
• Bysjampinjongen, A. bitorquis, vokser langs gater og veier, i gårdsrom og lignende.
• Den lett giftige giftsjampinjongen, A. xanthoderma, er relativt vanlig i parker på Østlandet. Den ligner snøballsjampinjongen, men lukter karbolaktig og kjennes blant annet på at hatt og fot øyeblikkelig blir sitrongule ved skraping i overflaten og at fargen forsvinner etter et par minutter.

Arten dyrket sjampinjong, A. bisporus, finnes i ulike raser som varierer i farge, fasong og størrelse. I Norge omsettes det mest hvit sjampinjong. To brune varianter markedsføres ofte under navnene aromasopp (på størrelse med hvit sjampinjong) og Portobello (litt større, 12–20 centimeter i diameter).

På kommersiell basis foregår sjampinjongdyrking i temperatur- og fuktighetsregulerte haller på underlag av halmblandet, fermentert og pasteurisert hestegjødsel. Til dette substratet settes renkultur av soppmycel, som er en handelsvare. Daglig innhøsting kan starte rundt fem uker etter podingen med mycel, og kan vare i flere uker.

Tidligere ble det vitenskapelige navnet Agaricus brukt som slektsnavn for mesteparten av skivesoppene og en god del andre større sopper.

• sopp
• matsopp
• skivesopper