sjekk – Store norske leksikon

Sjekk er eit betalingsinstrument som blir utskrive av innehavaren av ein konto eller kassekreditt i ein bank. Sjekk er svært lite brukt i dag, særleg i Noreg.

Faktaboks

Etymologi: fra engelsk, egentlig kortform av exchequer, ‘skattkammer’

Sjekken er ei anvising på banken (trassatbanken) der utferdaren (trassenten) ber banken om å utbetale det angitte beløpet til seg sjølv eller til ein annan person. Denne kan overdra sjekken vidare ved å endossere han.

Ein kryssa sjekk, påført to parallelle skråstrekar, kan trassatbanken berre betale til ein kunde eller til ein annan bank.

Det er straffbart å utskrive ein sjekk som det ikkje er dekning for. Løyve om sjekk av 27. mai 1932 er stort sett parallelt med lov om vekslar av same dato.

Historikk

Den noverande forma for sjekk oppstod i England og kom i alminneleg bruk på 1700-talet. Etter at det vart vanleg med lønnsutbetaling over sjekkdisponible bankkontoar i 1960-åra, auka bruken av sjekk i Noreg stort.

I 1980-åra vart det innført gebyr for bruk av sjekk i Noreg, samstundes som det vart introdusert nye, elektroniske betalingsinstrument. Bruken av sjekk er etter dette kraftig redusert.

Les meir i Store norske leksikon

bank

Kommentarar

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må vere logga inn for å kommentere.

Vi manglar fagansvarleg for Bank

Vil du bli fagansvarleg? Ta kontakt