skakekniv

Form

Skakekniven ble i de fleste tilfeller formet som en sabel med et tynt blad og et tykkere håndtak som kunne være laget ved at det var skåret ut en åpning i trestykket. Noen skakekniver hadde en mer symmetrisk, rektangulær form med håndtak midt på kortenden. Denne typen ble særlig brukt i Øst-Norge.
Bruk

Skakingen foregikk på den måten at man tok en brugde med lin og plasserte den på toppen av en skakestol. Skakestolen bestod av en fot med en loddrett plankebit som øverst hadde en skarp kant. Med kniven slo man løs på de knekkede linstråene over skakestolen. Bastfibrene ble da igjen i hånden, mens de treaktige delene falt i bakken. Hadde man ikke skakestol, kunne man benytte en stolrygg. Etter skakingen gikk linet videre til hekling. Det var først og fremst på Østlandet at man benyttet seg av skakekniv. I Midt-Norge ble den siste prosessen før heklingen utført med redskapet som ble kalt garm eller klammer.
Historikk
I et håndskrift fra 1500-tallet, som trolig er nedskrevet på Toten, refereres en rekke sedvanerettslige regler for visse arbeidsytelser. Det heter her at å skake og bråke en viss mengde lin skal betales etter gammel sedvane. Det gjør at man kan være temmelig sikker på at disse redskapene var i bruk i middelalderen.
På 1800-tallet ble det laget noen fot- eller hånddrevne skakemaskiner. Disse maskinene hadde et hjul med roterende kniver som slo løs mot stråene. Slike maskiner fikk ingen stor utbredelse i Norge, til det var linproduksjonen for liten.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Audun Dybdahl: Fra ull og lin til klær. Steinkjer 1988.
- Marta Hoffmann: Fra Fiber til tøy. Tekstilredskaper og bruken av dem i norsk tradisjon. Oslo 1991.
- Kr. Østberg: Ørtlag. Tidsskrift for det norske Landbrug. Kristiania 1908.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.