skeid

Johannes Skar regner opp flere steder der det hadde vært hesteskeid i Setesdal. Det var et årvisst arrangement på høstparten som ble godt besøkt. Populære innslag var kappridning og hestekamp. Noen steder hørte også hestemarked med. Skar skriver også at det til for hundre år siden hadde vært hestekamp ved Skeie mellom Setesdal og Telemark. Skeid kan også betegne løp over en bestemt distanse i travløp.

Stedsnavnet Skeid på Island og i Norge kan i mange tilfeller gå tilbake på at det har foregått kappridning eller hestekamp på lokaliteten. I Norge kjenner man til omtrent 50 gårder med navnet Skei(d) eller varianter av det. Gårdene har ofte en sentral plassering som kan ha vært brukt til samlingsplasser og kappridning.

I de senere år er det utviklet en konkurranseform for de nasjonale hesterasene dølehest, fjordhest og nordlandshest/lyngshest under betegnelsen Skeid. Bakgrunnen er at bruksområdet for rasene har endret seg fra arbeidshest til hobby- og sportshest. Det er laget opplegg for både ride- og kjøreskeid. Gjennom øvelsene blir hestene testet ut med hensyn til egenskaper og ferdigheter. Resultatene fra en del av øvelsene kan på sikt få betydning for avlsarbeidet.

• hestekamp
• stedsnavn

• Hovda, Per (1981). Skeid. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder 15. Rosenkilde og Bagger.
• Skar, Johannes (1909). Bygdeliv. Gamalt or Sætesdal IV. Olaf Norlis Forlag, Kristiania.
• Solheim, Svale (1981). Hestekamp. Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder 6. Rosenkilde og Bagger.