Songdansen blir vanlegvis dansa i ein rund ring. Alle syng gjerne med heile tida, og til verset eller til ein hovuddel av teksten dansar ein då ein av dei norske variantane av færøysteget, folkevisesteg, kvilesteg eller attersteg. I omkvedet kjem det så eit brigde, det vil seia ei forandring, der ein kanskje brukar andre steg, kanskje deler ein seg opp i par og brukar element frå bygdedansar, runddansar eller turdansar eller kanskje noko anna.
Songdansen er ein unison dans, det vil seia at alle dansarane eller para gjer det same på same tid, og det høyrer bestemte rørsler til alle delar av songen.
Folkevisedans har visse likskapsdrag med dei franske lyriske songdansane frå mellomalderen, med greske kordansar frå klassisk tid og med kjededansar frå Søraust-Europa og Midtausten i levande folkeleg tradisjon. Det finst likevel ingen sikre haldepunkt for ein påstand om at desse likskapane er uttrykk for ein historisk samanheng.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må vere logga inn for å kommentere.