Språksosiologi er studiet av språket som sosialt fenomen. Språksosiologien tar opp mange av de samme problemene som sosiolingvistikken, men ut fra en sosiologisk mer enn en lingvistisk synsvinkel. Dermed faller hovedtyngden i fagfeltet på hvordan ulike grupper i samfunnet bruker språket, snarere enn på hvordan ulike sosiale forhold påvirker språk.
språksosiologi
Innhold
Språksosiologi som vitenskapelig retning skjøt fart på 1960- og 1970-tallet, med økt interesse for ulike sosiale gruppers rettigheter og sammenhengen mellom språk og sosial status. Språk har en sterk identitetsskapende betydning enten det gjelder nasjonal, regional eller etnisk tilhørighet eller klassetilhørighet, samtidig som det også forvalter makt. Denne makten ligger ofte hos dem som definerer hva som er 'godt' språk, altså de styrende og utdannede klasser. Sammenhengen mellom språkpolitikk og samfunnsstrukturer ble synliggjort blant annet gjennom studier på hvordan fordommer i majoritetssamfunnet klassifiserer naturlig språkvariasjon som mangelfulle språkkunskaper hos minoritetene. I løpet av det siste århundret har slike studier lagt grunnen for å avdekke systematisk maktmisbruk hos myndigheter i en rekke land, slik blant annet den samiske språkundertrykkelsen i Norge er et eksempel på.
Språksosiologi i Norge
I Norge har språksosiologien hatt en viktig posisjon når det gjelder forholdet mellom norske talemålsvarianter på den ene sida og skriftspråkene bokmål og nynorsk på den andre. Språksosiologien studerer også hvordan ulike endringer i samfunnet påvirker gruppers språk, både politiske endringer og andre typer endringer, slik som nye kommunikasjonsplattformer, digital utvikling og økt tilstedeværelse av andre språkgrupper.
Språksosiologien og sosiolingvistikken har begge vært avgjørende for det språksynet vi har i dag, som karakteriseres av det som kalles den flerspråklige vendinga. Dette paradigmeskiftet preges av en bevegelse vekk fra det som kan regnes som et ettspråklig ideal, som fremdeles preger en del folkelige oppfatninger om språk, mot en tanke om at ulike språklige ressurser er dymamiske og utfyller hverandre på individnivå og på samfunnsnivå. I et slikt perspektiv er alle språksystemer fullstendige i sin egen rett, enten det dreier seg om et majoritetsspråk eller et minoritetsspråk, enten man snakker dialekt eller multietnolekt og enten det dreier seg om nasjonale statusspråk eller utrydningstruede språk uten et eget skriftspråk. Språk er på den måten en størrelse som er i stadig bevegelse både hos individer og i samfunnet, der både ytre og indre prosesser påvirker disse bevegelsene.
En anvendt form for språksosiologi er språkplanlegging i skolen og i samfunnet som helhet. Men alt dette er også sentrale områder innen sosiolingvistikk, og ofte brukes begrepene om hverandre uten klare betydningsskiller.
Les mer i Lille norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.