terrorangrepene i Norge 22. juli 2011

Det første terrorangrepet rammet regjeringskvartalet i Oslo. Der eksploderte en 950 kilo tung gjødselbombe fredag ettermiddag klokken 15.25. Bomben var produsert og ble plassert i en varebil foran høyblokka i regjeringskvartalet av Anders Behring Breivik.

Åtte mennesker ble drept momentant da bomben eksploderte, og mange ble skadet. Ti personer ble innlagt på sykehus med livstruende eller alvorlige skader. Mange flere ble påført mindre alvorlige skader.

De kraftige rystelsene medførte enorme materielle ødeleggelser. Regjeringskvartalet har siden 22. juli 2011 vært gjenstand for omfattende sikringsarbeid og oppbyggingsarbeid, og mange departementer måtte flytte ut.

• Les egen artikkel om bombeangrepet på regjeringskvartalet.

Om lag to timer etter at bomben eksploderte i regjeringskvartalet, litt før klokken 17.30, fikk politiet meldinger om skyting på Utøya i Hole kommune.

Terroristen hadde da reist videre i bil til AUFs årlige sommerleir på øya. Han var ikledd en falsk politiuniform og påsto han skulle sjekke sikkerheten på øya etter bombeangrepet i Oslo. Kort tid etter at han kom i land på Utøya, begynte Anders Behring Brevik å skyte målrettet mot leirdeltakerne.

I løpet av den neste timen ble 69 mennesker på øya drept i et planlagt massedrap. Omtrent halvparten så mange ble påført livstruende eller alvorlige skuddskader.

Det tok i overkant av en time fra politiet fikk melding om skuddene på øya til gjerningsmannen var pågrepet.

• Les egen artikkel om massedrapet på Utøya.

Gjerningspersonen bak begge attentatene var Anders Behring Breivik, den gang 32 år gammel, født og oppvokst i Norge. Han ble pågrepet av politiets beredskapstropp på Utøya klokken 18.34.

Under rettssaken mot Breivik i Oslo tingrett ble vurderingen av hvorvidt han var strafferettslig tilregnelig et hovedpoeng. Retten konkluderte med at han var det, og fredag 24. august 2012 ble han dømt for terrorhandlingene.

Anders Behring Breivik ble dømt til 21 års forvaring i fengsel med minstetid på ti år. Dommen var enstemmig.

To timer før attentatet mot regjeringskvartalet la Anders Behring Breivik ut et manifest på internett. Det inneholdt mer enn 1500 sider som skulle beskrive hans høyreekstreme ideologi. I det samme dokumentet hadde han skrevet om sine angivelige ni år lange forberedelser til attentatene mot regjeringskvartalet og ungdomsleiren på Utøya.

Daværende statsminister Jens Stoltenberg uttalte seg første gang om terrorangrepene kvelden 22. juli 2011. Han var tidlig ute med å si at terroraksjonene skulle møtes med mer demokrati og åpenhet i Norge.

Lørdag 23. juli ble antall drepte i terrorhandlingene kjent og nasjonen samlet i sorg. Norge mottok i dagene framover kondolanse- og støttemeldinger fra hele verden.

Stoltenbergs budskap ble fulgt opp med store markeringer rundt om i landet, der folk gikk i tog med roser for å minnes ofrene. Den første store markeringen var 25. juli da gatene i Oslo ble fylt opp av anslagsvis 200 000 personer med røde og hvite roser i hendene. Over hele landet samlet folk seg til lignende markeringer.

• Les mer om markeringene etter terrorangrepene.

I etterkant av 22. juli fikk både politi og statlige myndigheter sterk kritikk for politiaksjonen på Utøya og manglende sikringstiltak i forkant av terrorangrepene.

Regjeringen nedsatte en uavhengig kommisjon, 22. juli-kommisjonen, som skulle foreta en gjennomgang og evaluering av hendelsene. Målet skulle være å trekke lærdom fra hendelsene med sikte på at det norske samfunnet skulle stå best mulig rustet til å avverge og håndtere eventuelle fremtidige angrep, uten at dette gikk utover sentrale verdier i det norske samfunnet som åpenhet og demokrati.

Kommisjonen leverte sin rapport til statsminister Jens Stoltenberg mandag 13. august 2012. Her kom den med kraftig kritikk av politiet og statlige myndigheter på flere områder. I etterkant krevde flere statsministerens avgang, blant annet VG på lederplass 14. august 2012.

Stoltenberg ble sittende, men Øystein Mæland, politidirektør og sjef for Politidirektoratet, trakk seg med umiddelbar virkning 16. august 2012.

28. august 2012 holdt statsminister Jens Stoltenberg og justis- og beredskapsminister Grete Faremo en redegjørelse om regjeringens oppfølging av 22. juli-kommisjonens rapport. Ved møtets slutt ble det vedtatt å sende redegjørelsen til kontroll- og konstitusjonskomiteen for videre behandling.

Komiteen la fram sin innstilling i Stortinget 5. mars 2013. Her kom en samlet komité med kraftig kritikk av regjeringen og statsminister Jens Stoltenberg for det som gikk galt 22. juli.

10. november 2011 redegjorde daværende justisminister Knut Storberget og forsvarsminister Grete Faremo i Stortinget om regjeringens oppfølging etter terrorangrepene 22. juli. Samme dag gikk Storberget av som justisminister.

I etterkant av høringen ble det opprettet en egen 22. juli-komité i Stortinget. Denne la fram en rapport 1. mars 2012 med forslag til hvordan terrorberedskapen i Norge kunne økes. Komiteen la fram en samlet rapport der alle partiene støttet de foreslåtte tiltakene.

Umiddelbart etter terrorhendelsene 22. juli iverksatte helsemyndighetene tiltak for å sikre at de rammede fikk ivaretatt sine behov for psykososial oppfølging. Alle kommunene ble anmodet om å ha et psykososialt kriseteam.

En modell for oppfølging i kommunene for de som ble rammet på Utøya, og i regi av bedriftshelsetjenesten for de som ble rammet i regjeringskvartalet, ble utviklet i samarbeid med fagmiljøene.

De overlevende og pårørende fra Utøya ble invitert til fylkesvise samlinger i regi av regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) og samarbeidende fagmiljøer. Til sammen 18 samlinger ble arrangert med noe over 700 deltakere.

Temaer var blant annet hvordan ungdommene fungerte i skolen, og forberedelser til rettssaken mot Anders Behring Breivik. Samlingene skulle bidra til å skape forståelse av hendelsene, og gi deltakerne innsikt i deres egne følelsesmessige og kognitive reaksjoner, ved hjelp av gruppesamtaler og informasjon om vanlige reaksjoner etter opplevd traume.

De Utøya-etterlatte deltok i fire nasjonale helgesamlinger organisert av Helsedirektoratet. Senter for krisepsykologi hadde det faglige ansvaret for samlingene. Modum Bad og Sorgstøttesenteret ved Ahus deltok med gruppeledere, og Norges Røde Kors stilte med aktivitetsledere for de unge. Modum Bad hadde ansvar for samlinger for etterlatte i regjeringskvartalet hvor opplegget i stor grad var det samme som for Utøya-etterlatte.

Fire samlinger ble arrangert for Utøya-etterlatte, mens etterlatte fra regjeringskvartalet hadde én kveldssamling og to helgesamlinger (etter eget ønske). 63 av de 69 rammede familiene fra Utøya deltok på minst én samling, de fleste på alle fire.

Terrorhendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya medførte psykiske ettervirkninger hos mennesker som opplevde hendelsene på nært hold, deres familie og venner, etterlatte av de omkomne, og andre berørte som arbeidskollegaer, naboer og innsatspersonell. Hendelsene medførte helseplager, sykefravær og redusert livskvalitet i alle grupper av berørte, i størst grad hos dem som opplevde hendelsene på nært hold eller hadde en nær relasjon til de omkomne.

Flere små og store forskningsprosjekter har studert bakgrunnen for terrorangrepene, og konsekvensene de medførte for enkeltindivider, institusjoner og samfunnet som helhet. De fleste av de som hadde vært direkte berørt av terrorhandlingene ble forespurt om å delta i forskningsprosjekter om egne opplevelser og psykiske reaksjoner.

For å ivareta hensynet til de berørte, opprettet Helse- og omsorgsdepartementet en koordineringsfunksjon som skulle overvåke belastningen på de berørte og legge til rette for informasjonsutveksling og samarbeid mellom forskningsmiljøene. Koordineringsfunksjonen ble lagt til de nasjonale forskningsetiske komiteene. I det følgende presenteres noen hovedfunn ved de største prosjektene.

• 22. juli-kommisjonen
• terrorisme
• soloterrorisme

• Om 22. juli-kommisjonen hos regjeringen.no
• Jens Stoltenbergs tale på minnemarkeringen 25. juli
• Om 22. juli-forskning hos De nasjonale forskningsetiske komiteene
• Forskningsprogram om terrorangrepet ved Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS)
• Etterlatte foreldre, søsken og nære venner etter terrorangrepet på Utøya i 2011. Universitetet i Bergen, Senter for krisepsykologi

• Hendelsesforløpet i artikkelen er basert på Rapport fra 22. juli-kommisjonen. (NOU 2012:14). Oslo : Departementenes servicesenter. Informasjonsforvaltning. Les rapporten
• Olav Njølstad, som satt i kommisjonens sekretariat, har lest igjennom framstillingen av hendelsesforløpet.

• Dyb, Grete og Glad, Kristin Alve (2013). «Terrorangrepet : Opplevelser og reaksjoner hos de som overlevde på Utøya 22. juli 2011». En oppsummering av andre intervjurunde. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
• Hansen, Marianne B; Nissen, Alexander; Heir, Trond (2013). Proximity to terror and post-traumatic stress: a follow-up survey of governmental employees after the 2011 Oslo bombing attack. BMJ Open. 2013; 3(7): e002692. Published online July 18, 2013.
• Dyregrov, Kari; Kristensen, Pål; Johnsen, Iren (2014). Etterlatte foreldre, partnere, søsken og venner etter Utøya-drapene 22.07.2011. Oppsummering av forskningsprosjekt – 1 ½ år etter. Minirapport – Senter for krisepsykologi
• Skogstad, Laila; Heir, Trond; Hauff, Edvard; Ekeberg, Øivind (2016). Post-traumatic stress among rescue workers after terror attacks in Norway. Occupational Medicine, 66(7), 528–535. doi:10.1093/occmed/kqw063