Trøfler er knollformede, underjordiske sopper som er knudrete og uregelmessige i formen. Flere har gode lukt- og smaksegenskaper. Trøfler har vært benyttet siden oldtiden både som mat, medisin og afrodisiakum. Bruken er mest utbredt i det italienske og franske kjøkken. Soppene anses som en delikatesse og er svært kostbare.
Systematisk hører trøflene hjemme blant sekksporesoppene. Det er om lag 140 arter fordelt på rundt 30 slekter. Slekten Tuber kalles ekte trøfler. Sporesekkene (asci) dannes innvendig i buktede ganger som gir kjøttet et marmorert utseende. Alle trøfler danner sopprot (mykorrhiza) med trær. De fine trøflene vokser hovedsakelig på kalkjord med eik og hassel.
Hvite trøfler (Tuber magnatum) blir vanligvis 12–15 centimeter i diameter og opptil en halv kilo tunge. Svarte trøfler (Tuber melanosporum) er vanligvis noe mindre. Trøffelen vokser naturlig i Sør-Europa.
Kommentarer (2)
skrev Øyvind Festø
svarte Redaksjonen i Store norske leksikon
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.