Mange tyrkiske språk, mellom anna Tyrkia-tyrkisk, har dei 8 vokalane i tabellen nedanfor, her skrivne i IPA-transkripsjon, med tyrkisk ortografi i parentes.
|
fremre |
|
bakre |
|
|
urunda |
runda |
urunda |
runda |
høg |
i (i) |
y (ü) |
ɯ (ı) |
u (u) |
låg |
æ (e) |
ø (ö) |
ɑ (a) |
o (o) |
Aserbajdsjansk har /e/ i tillegg. Urtyrkisk skilde mellom korte og lange vokalar, eit skilje som har overlevd i fleire språk, mellom anna i turkmensk og jakutisk. Mellom anna Tyrkia-tyrkisk og gagauz har mista det opphavlege skiljet mellom korte og lange vokalar, men har utvikla nye lange vokalar ved bortfall av ein følgjande konsonant, til dømes Tyrkia-tyrkisk /dɑː/ 'fjell', ortografisk dağ.
Konsonantsystema varierer noko meir. Her er nokre døme:
- Tyrkia-tyrkisk /p b t d ʧ ʤ kʲ ɡʲ k ɡ f v s z ʃ ʒ h m n l lʲ j r/
- aserbajdsjansk /p b t d ʦ ʣ ʧ ʤ kʲ ɡʲ k ɡ f v s z ʃ ʒ x ɣ h m n l lʲ j r/
- usbekisk /p b t d ʧ ʤ kʲ ɡʲ k f w s z ʃ ʒ x ɣ h m n ŋ l j r/
- uigurisk /p b t d ʧ ʤ k ɡ q ɢ v s z ʃ χ h m n ŋ l j r/
- jakutisk /p b t d ʧ ʤ k ɡ s ʁ h m n nʲ ŋ l j j̃ r/
- tsjuvasjisk /p t tʲ ʧ k s sʲ ʃ x m n nʲ v l lʲ j r/
Systematiske vokalassimilasjonar, såkalla vokalharmoni, er eit karakteristisk drag ved tyrkiske språk, med nokre unnatak, som usbekisk. Dette kan illustrerast med nominativ og akkusativ eintal og fleirtal av dei Tyrkia-tyrkiske substantiva el 'hand', akşam 'kveld', köy 'landsby' og kol 'arm' (suffiksa er skilde ut med ein bindestrek som ikkje er ein del av vanleg rettskriving):
tal |
kasus |
el |
akşam |
köy |
kol |
eintal |
nominativ |
el |
akşam |
köy |
kol |
eintal |
akkusativ |
el-i |
akşam-ı |
köy-ü |
kol-u |
fleirtal |
nominativ |
el-ler |
akşam-lar |
köy-ler |
kol-lar |
fleirtal |
akkusativ |
el-ler-i |
akşam-lar-ı |
köy-ler-i |
kol-lar-ı |
Vokalane ö, ü og ı står for /ø/, /y/ og /ɯ/. Fleirtalssuffikset har to former:
-
-ler etter ein fremre vokal (i, e, ü, ö)
-
-lar etter ein bakre vokal (ı, a, u, o)
Akkusativsuffikset har fire variantar:
-
-i etter ein fremre, urunda vokal (i, e)
-
-ı etter ein bakre, urunda vokal (a)
- -ü etter ein fremre, runda vokal (ü, ö)
-
-u etter ein bakre runda vokal (u, o)
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.