utenriksregnskap

Driftsregnskapet omfatter to typer av transaksjoner: kjøp og salg av varer og tjenester, og enveis transaksjoner (overføringer) i form av rentebetalinger og stønader.

Differansen mellom inntekter og utgifter på driftsregnskapet overfor utlandet viser et netto over- eller underskudd i løpende betalinger med utlandet. Dette må motsvares av en netto finansstrøm.

Et underskudd på driftsregnskapet må for eksempel dekkes enten ved å bruke av fordringer som bankinnskudd med mer, som man allerede har på utlandet, eller ved å ta opp lån i utlandet. I begge tilfeller får man en økning i landets nettogjeld til utlandet.

Et overskudd på driftsregnskapet må på tilsvarende måte gi seg uttrykk i økte fordringer på utlandet eller nedgang i gjeld til utlandet.

Endringer i fordringer på og gjeld til utlandet registreres på kapitalregnskapet. Siden noen kan ta opp lån i utlandet samtidig som andre betaler tilbake gjeld eller yter lån til utlandet, vil kapitalregnskapet omfatte langt mer enn en ren finansiering av et over- eller underskudd på driftsregnskapet.

Netto fordrings- eller gjeldsøkning etter kapitalregnskapet må imidlertid, bortsett fra tekniske korreksjoner og statistiske feil, være den samme som etter driftsregnskapet.

Siden et land med underskudd på driftsregnskapet må ha et netto opptak av lån i utlandet, sier vi at det foretar kapitalimport. Tilsvarende representerer et overskudd kapitaleksport.

Det vil være normalt at det foregår kapitalimport til land som opplever særlig rask økonomisk utvikling. Denne kapitalimporten vil kunne komme i stand gjennom vanlig kredittyting, og skaper ingen betalingsproblemer for landet.

Et underskudd på driftsregnskapet som skyldes at det løpende forbruk i et land er høyt, vil derimot kunne representere et betalingsbalanseproblem som myndighetene må ta seg av.