utreiseforbud

Utreiseforbud er forbud nedlagt av myndighetene mot å reise ut av landet for kortere eller lengre tid. I dag er det få land som har alminnelige utreiseforbud, men flere land krever at det søkes om utreisetillatelse hvis noen akter å forlate landet for kortere eller lengre tid.

I dag er myndighetenes adgang til å pålegge noen et utreiseforbud strengt begrenset av bevegelsesfriheten, som er anerkjent både i Grunnloven, i FNs verdenserklæring om menneskerettigheter og i internasjonale menneskerettskonvensjoner som en grunnleggende rettighet. En del av bevegelsesfriheten er at ingen kan nektes å forlate et land, inkludert sitt eget. På engelsk har dette fått en egen betegnelse, «right to leave» som vel kan oversettes med «rett til utreise». Likevel kan et utreiseforbud pålegges enkeltpersoner når visse vilkår er oppfylt. Grunnloven § 106 annet ledd sier at ingen kan nektes å forlate Norge «med mindre det er nødvendig av hensyn til en effektiv rettsforfølgelse eller for avtjening av verneplikt». Internasjonale menneskerettskonvensjoner gir en mer generell adgang til begrensninger, ved at retten til å forlate et land kan begrenses hvis det har hjemmel i lov, oppfyller et lovlig formål og er forholdsmessig for å oppnå dette formålet.