vampyrflaggermus

Vampyrflaggermusene er små, med vekt på omtrent 30 gram. De har mange spesialiseringer til sin spesielle levemåte. De har varmefølsomme hudfolder på nesen, i motsetning til mange andre arter i familien som har store nesespyd.

Den varmefølsomme nesen bruker de til å finne områder under huden som er rike på blodårer. Hjørnetennene er tilpassa for å klippe vekk pels, mens fortennene er sylskarpe og brukes til å lage et lite snitt i huden. Spyttet inneholder stoffer som virker antikoagulerende, slik at ikke blodet levrer seg og fortsetter å renne mens de spiser.

Flaggermusen lepjer blodet i seg, tungen har ei fure som bidrar til å samle det opp og føre det inn i munnen. En spesialisert mage og spesialiserte nyrer gjør at flaggermusen raskt kan kvitte seg med blodplasmaet. Mye av dette kvitter den seg med allerede før den er ferdig med måltidet, fordi det inneholder lite næring og bare ville oppta plass i magen. Den virkelige næringen kommer fra blodcellene.

Offeret kjenner knapt noe, men blodet vil fortsette å renne en stund etter at flaggermusen er ferdig. Siden vampyrflaggermusene er temmelig små arter (cirka 30 gram), er det ikke så mye blod de drikker i et måltid, omtrent 25 milliliter.

Alle de tre artene har om dagen tilhold i huler eller trehull, også i menneskelagde konstruksjoner.

Den vanligste og mest kjente arten, Desmondus rotundus, beveger seg hoppende, men effektivt, på bakken. Den lander gjerne på bakken før den forsiktig nærmer seg offeret. I dag får den blodet sitt hovedsakelig fra husdyr, men opprinnelig fikk den det både fra ville pattedyr og fugler.

I kolonien kan et dyr som har hatt en vellykket «jakt» dele blod med naboer som ikke har fått spist noe særlig. På den måten utlignes problemet med at ikke alle individer får tak i nok blod hver natt, noe som bedrer overlevelsen til alle dyrene. Atferden kan føre til mye søl under koloniene.

Diaemus youngii utnytter også kveg i en del av sitt utbredelsesområde, i andre områder utnytter den fugler.

Diphylla eucaudata utnytter hovedsakelig fugler.

Det finnes tre arter som tilhører hver sin slekt.

De tre artene er utbredt i Sør- og Mellom-Amerika, fra Mexico i nord til Brasil og Argentina og Chile i sør.

• flaggermus
• flaggermus – symbolikk og overtro

• Altringham, John D. 2011. Bats, from evolution to conservation (second edition). Oxford University Press, Oxford.
• Nowak, Ronald M. & Paradiso, John L. 1983. Walker's mammals of the world. Volume I (4th edition). The John Hopkins University Press, Baltimore.