Vassdragsrett er de rettsregler og prinsipper som gjelder for forvaltning av vassdrag, det vil si elver, bekker, innsjøer og andre ferskvann (som grunnvann), med tilgrensende områder. Reglene handler om eiendomsretten til disse, begrensninger i eierens rådighetsrett, allmennhetens rett til ferdsel, tømmerfløting, offentlig tilsyn (internkontroll) og ekspropriasjon til offentlig bruk, ervervskonsesjon og konsesjon på vassdragsregulering, fiskerett og fredningsregler, med mer.
vassdragsrett
Lovverk
Hovedloven er vannressursloven av 24. november 2000. I den tidligere vassdragsloven av 15. mars 1940 gjenstår bare de innledende bestemmelser om grenser i vassdrag. Videre kan nevnes lov av 14. desember 1917 om ervervelse av vannfall, bergverk og annen fast eiendom kap. 1 og lov av samme dato om vassdragsreguleringer (se konsesjon).
Om fiskeretten i ferskvann, som i alminnelighet tilkommer grunneieren, finnes reglene i lov av 15. mai 1992 om laksefisket og innlandsfisket; for statsallmenninger er reglene i fjelloven av 6. juni 1975 og for bygdeallmenningene i bygdeallmenningsloven av 19. juni 1992.
Forurensningsspørsmålene reguleres i forurensningsloven av 13. mars 1981.
Hovedbestemmelser
Vassdrag tilhører eieren av den grunn de dekker, hvis ikke annet følger av særlige rettsforhold (vannressursloven § 13). Det er imidlertid vidtgående innskrenkninger i eierens adgang til å råde over vassdraget. Generelt gjelder at tiltak i vassdraget må utføres slik at det voldes minst mulig skade og ulempe (§ 5). En rekke tiltak krever offentlig tillatelse (konsesjon) (§ 8), for eksempel uttak av mer vann enn det som trengs til husholdning og husdyr på eiendommen (§ 15).
Videre nevnes regler om forbud mot endring av vannets løp (§ 7), krav om minstevannføring (§ 10) og påbud om bevaring av kantvegetasjon (§ 11). Allmenhetens interesser er også sikret ved regler om bading og ferdsel (§ 16).
Vannressursloven har regler om grunnvann. Det tilkommer overflateeieren, men ved mer omfattende vannuttak kreves det konsesjon (kap. 8). Det nevnes også at loven har regler om vernede vassdrag (kap. 5).
Vassdragsvern og vassdragsbeltet
Nærmere 400 vassdrag/vassdragsområder er varig verna av Stortinget. Disse verneplanene har bidratt til å verne et representativt utvalg av norsk vassdragsnatur særlig mot større kraftutbygging. Til sammen dekker disse nedbørfeltene ca. 38 prosent av det norske landarealet. Det gjelder egne rikspolitiske retningslinjer som regulerer hva som tillates i disse vassdragene, og hvordan vassdragsbeltet (området på inntil 100 meters bredde langs sidene) skal beskyttes.
Vannforskriften
Vannforskriften gjennomfører EUs vanndirektiv i norsk rett fra 1. januar 2007, og er innlemmet i EØS-avtalen. Et viktig formål med vannforskriften er å sikre en helhetlig og økosystembasert vannforvaltning i Norge ved utarbeiding av helhetlige, sektorovergripende, regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogrammer i henhold til prinsippene som følger av vanndirektivet. Vassdragene i Norge er inndelt i mer enn 30 000 vannforekomster (elver, innsjøer eller grunnvann).
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Falkanger, Thor og Kjell Haagensen, red.: Vassdrags- og energirett, 2. utg., 2002
- Taubøll, Steinar (redaktør): Vann, juss og samfunn – rettigheter og regulering i utvikling. Cappelen Damm Akademisk. 2022
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.