Wonderberries er ettårige, buskaktige urter i slekta Solanum i søtvierfamilien. Wonderberries inneholder giftstoffet solanin, som forårsaker brekninger i relativt små doser og kan være dødelig i større doser. Umodne bær fra plantene er giftige.
sunberries, garden huckleberries, black nightshade (engelsk)
Solanum-slekta inneholder mellom 1500 og 2000 arter av svært forskjellig utseende, fra store trær og busker til ettårige urter og klatreplanter. I slekta finner vi noen av våre aller viktigste matplanter – og noen av de giftigste. Alle plantene i slekta inneholder solanin. Spesielt umodne frukter og ofte de grønne delene er giftige, men mange av artene har spiselige deler, for eksempel modne frukter og rotknoller, og hos noen få arter også bladene.
Tre arter er spesielt viktige matplanter og dyrkes over hele verden. Disse er tomat, potet og aubergine. I tillegg finnes en rekke arter som er viktige lokalt.
Urten wonderberries blir rundt en meter høye. Bladene er ovale, på noen arter grovt taggete eller flikete. Blomstene er små og gulgrønne. Fruktene er oftest svarte, runde og en til tre cm i diameter.
Plantene i Solanum-slekta er hjemmehørende i Afrika, Europa og Asia. Plantene har ikke fått norske navn, bortsett fra svartsøtvier. De engelske navnene wonderberries, sunberries og garden huckleberries brukes som samlebegrep om disse euroasiatiske artene som først og fremst dyrkes som hageplanter, også i Norge. Navnet huckleberry henviser vanligvis til diverse typer skogsbær.
Wonderberry (Solanum retroflexum) er ikke kjent i vill tilstand. Planten er opptil 60 cm høy. Fruktene er små, fiolette til nesten svarte, runde og sitter i klaser. Umodne, grønne bær er giftige.
Garden huckleberry (Solanum scabrum) er hjemmehørende i Afrika. Planten dyrkes i Afrika, og bladene brukes som bladgrønnsak. Fruktene er små, fiolette til nesten svarte, runde og sitter i klaser. Umodne, grønne bær er giftige. Kalles også wonderberry og sunberry.
Svartsøtvier (Solanum nigrum) er hjemmehørende i Europa og Asia og finnes også på Østlandet i Norge. Fruktene er små, fiolette til nesten svarte, runde og sitter i klaser. Planten og bærene regnes oftest som giftige, men helt modne bær er spiselige. Det finnes også varianter med rødoransje bær. I uår har blader blitt kokt og utnyttet.
Bærene er søte og saftige, men nokså tamme i smaken. De spises naturell eller brukes til syltetøy og i desserter. Bærene er modne når de blir myke, skallet skifter fra blankt til matt og når fruktkjøttet er lilla. Bærene blir mer aromatiske og søte etter en frostnatt eller to. Bladene er noe bitre i smaken. De kokes og brukes som bladgrønnsak omtrent på samme måte som spinat.
Giftinnholdet kan variere hos de ulike variantene og etter hvor de vokser. Bærene må i det minste være helt modne og bladene må kokes godt før de spises.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.