Zhu De

Zhu De, kinesisk offiser og politiker. Han var Kinas president og formelle statsoverhode fra 1975 til 1976.

Zhu var en bondesønn fra Sichuan. Han sluttet seg til Sun Yat-sen og ble offiser fra 1911. Året etter avskaffet Suns hær det kinesiske keiserdømmet og Kina ble republikk. Zhu studerte i Berlin i 1922–1926, der han møtte Zhou Enlai og ble med i en kinesisk kommunistgruppe. Zhu sluttet seg til Kuomintang (det kinesiske nasjonalistpartiet) ved hjemkomsten og deltok i felttoget i 1926.

Etter bruddet mellom nasjonalistene og kommunistene i 1927 organiserte han sammen med Mao Zedong en bondehær og skapte en militær basis i grenseområdene mellom Hunan og Jiangxi. Zhu var en av lederne i geriljaen mot Chiang Kai-shek. I 1931 ble han sjef for fjerde armé, og han ledet «den lange marsjen» fra Jiangxi til Shaanxi i 1934–1935.

Zhu var medlem av kommunistpartiets politbyrå fra 1934. Fra 1937 var han sjef for den røde hær, øverstkommanderende til 1954. Han var viseformann i sentralregjeringen fra 1949 og ble marskalk i 1955. Som formann i Folkekongressens faste utvalg var han Kinas formelle statsoverhode fra 1975 til sin død. Zhu falt i unåde under kulturrevolusjonen (1966–1976).