Furu er en type trær med barnåler. Trær med barnåler kalles bartrær. Furu og gran er de to vanligste bartrærne i Norge. Furutrær har lite greiner nede mot bakken. Barnålene sitter to og to sammen på kvistene. Gran har som regel greiner helt ned mot bakken og barnålene sitter én og én.
Furutrær kan bli opptil 40 meter høye. Furutrær kan også bli veldig tjukke, mer enn en og en halv meter i diameter. De eldste furutrærne som finnes i Norge tror man er mer enn 500 år gamle.
Hos store furutrær er barken mørkebrun og tjukk. Høyere opp er barken rødbrun og tynn. Fordi stammene har tjukk bark og lite greiner nede, tåler furutrær skogbranner bedre enn gran.
Bladene hos furu er veldig smale og kalles barnåler. De er som regel tre til fem centimeter lange. Hos den arten av furu som naturlig finnes i Norge, sitter to og to barnåler sammen på kvistene. Det finnes nå flere arter furu som er plantet i norsk natur. Disse kan ha korte eller lange nåler som sitter to, tre eller fem sammen.
Et furutre er både hunn og hann. Pollenet finnes i hannkongler og fraktes av vinden til hunnkongler. Det tar to år fra pollinering til hunnkonglene er klare til å slippe de modne frøene.
Furu finnes over hele Norge. Furutrær vokser ofte på tørre steder. Bergknauser og toppen av åser er vanlige voksesteder for furu. Men furu kan også vokse på veldig våte steder, slik som myr.
Treverk av furu brukes til veldig mye forskjellig. Mange bygninger har vegger og gulv av furu. Furu kan også brukes til å lage møbler.
Furutrær kan også brukes til sponplater og til å lage papir.
Tørre stammer og stubber av furu kalles tyri. Disse inneholder mye kvae. Dette er råstoffet til tjære, som brukes til å beskytte treverk. Gamle, døde furutrær kalles gadder.
Noen foretrekker juletrær av furu, men det vanligste er nok gran.
