de
Nynorsk
[endre]Ordsoge
[endre]Frå norrønt þér, ér og þit, it alle med tydinga 'de (to)'.
Varaord
[endre]de (objektform dykk, eigeform dykkar)
- (personleg) andre person fleirtal
- Veit de kven av dykk dette er?
- Eg veit lite om dykk.
- Er dette huset dykkar?
Kjelder
[endre]- «de» i Nynorskordboka.
Sjå òg
[endre] Personlege varaord i nynorsk
| Subjektform | Objektform | Eigeform/Eigedomsvaraord | |
|---|---|---|---|
| Eintal | |||
| Fyrste person | eg | meg | min m |
| Andre person | du | deg | din m |
| Tredje person m | han | han, honom | hans |
| Tredje person | ho | ho, henne | hennar |
| Tredje person | det, dat1 | det, dat1 | dess 2 |
| Fleirtal | |||
| Fyrste person | me, vi | oss | vår m |
| Andre person | de | dykk | dykkar |
| Tredje person | dei | dei, deim3 | deira |
| Merknader | |||
| 1Aldri med i offisiell nynorsk-/landsmålsrettskriving. I hovudsak nytta før landsmålet fekk ei offisiell rettskrivingsnorm. | |||
| 2sjeldan eller litterært | |||
| 3Ikkje lenger med i den offisielle rettskrivinga. No i houvdsak nytta i høgnorsktekstar. | |||