Iturea
.jpg)
Iturea er det greske og latinske navnet for en region i Israels land under hasmoneerne, Huset Herodes, og romersk tid.
I kildene
[rediger | rediger kilde]Stedet er nevnt kun i den kristne Bibelen,[1] mens i historiske kilder opptrer navnet på folket, itureere (gresk: Ἰτουραῖοι eller Ἰτυραῖοι). Sistnevnte er først nevnt av Eupolemus, en hellenistisk jødisk historiker, som en av stammene som ble erobret David av Israel,[2] og deretter av den greske geograf og historiker Strabo, den romerske forfatteren Plinius den eldre, den jødiske historikeren Josefus og andre, og de betegner itureerne som tilhørende folket eller etterkommerne til Ismael, sønn av patriarken Abraham. De er kjent av romerne som et røverfolk,[3] men ble også oppskattet for å være gode bueskyttere som var ønsket som leiesoldater.[4] Itureerne ble erobret av den hasmoneiske kong Alexander Jannaios og ble med makt tvunget til å konvertere til jødedommen.[1]
Mange kristne teologer, blant dem Eusebius,[5] har vurdert avsnittet i Lukasevangeliet hvor Iturea er plassert i nærheten av Trachonitis, noe som synes å motsi alle historiske kilder. I henhold til Josefus,[6] lå det ituriske kongedømmet nord for Galilea og i år 105 f.Kr. hadde Aristobulus I beseiret dem og annektert deres land inn under Israel, og påtvunget innbyggerne jødedommen. Strabo[7] inkluderte landet til itureerne inn under kongedømmet til Ptolomaeus, sønn av Mennæus, hvis bolig var ved Kalkis i Syria (?) og som styrte fra 85-40 f.Kr. Ptolomaeus ble etterfulgt av sin sønn Lysanias, som den romerske historieskriveren Dio Cassius[8] kalte for «konge av itureerne». En gang rundt 23 f.Kr. falt Iturea med de omliggende provinsene i hendene på en høvding ved navn Zenodorus.[9] Tre år senere, ved Zenodorus' død, ga keiser Augustus landet Iturea til Herodes den store som i sin tid, i henhold til Josefus, lot det gå i arv til sin sønn Herodes Filippo.[10]
At Itureas beliggenhet lå i regionen til Libanonfjellene er bekreftet av en inskripsjon for året 6 e.Kr.[11] vedrørende hvor en Q. Æmilius Secundus ble sendt av Publius Sulpicius Quirinius, romersk stattholder over Syria og Judea, mot itureerne i Libanonfjellene. I år 38 ga keiser Caligula landet Iturea til en viss Soemus, som av Dio Cassius[12] og av Tacitus[13] ble kalt for «konge av itureerne». Etter at Soemus var død i år 49 ble hans kongedømme lagt inn under provinsen Syria, i henhold til Tacitus. Etter dette ble itureerne soldater i den romerske hæren, og betegnelsene «Ala I. Augusta Ituræorum» og «Cohors I. Augusta Ituræorum» finnes i inskripsjoner.[14]
Moderne vurderinger
[rediger | rediger kilde]Forskere som vurdert itureernes etnisitet har kommet fram til at de må ha vært enten et arabisk folk eller en arameisk stamme. Mark A. Chancey hevder at de var et arabisk folk basert hovedsakelig i nord og nordøst for Galilea, på og rundt Libanonfjellene. Ved et tidspunkt begynte de å innvandre inn i Galilea, men hvor langt de kom er ukjent.[15] Steve Mason mener også at de var arabere, berømt som bueskyttere, og holdt til i Libanonfjellene og Bekaadalen øst i Libanon og hadde en viss kontroll over områdene inn i Syria.[16][17]
Det har vært foreslåtte ulike etymologier for navnet Iturea. Bibelforskeren John Lightfoot vurdert på 1600-tallet en mulig utledning fra ordene hittur («rikdom»), chitture («skjerping») eller ordet for «kroning» (dvs 'ittur) eller for «ti» (dvs rotordet '-th-r), beslektet med Decapolis («de ti byer»). Han vurderte de siste til å være minst sannsynlig og foretrakk avledningen fra chitture i betraktning av beskrivelsen av landskapet.[18]
Den skotske orientalisten William Muir har foreslått at det kan være avledet fra Jetur (hebraisk Yetur), en av de tidligere hagarittere (hebraisk hagri), i henhold til Bibelen en arabisk nomadestamme som det ble sagt nedstammet fra Hagar, en stamme som på kong Sauls tid ble erobret av israelittene.[19] Imidlertid hos Josefus ble begge navnene nevnt, Jetur (Ietour-) er gjengitt forskjellig på gresk i forhold til Iturea (Itour-).
Smith's Bible Dictionary forsøker å sette likhetstegn med den moderne arabiske regionen Jedur med både Jetur og Iturea, midlertid korresponderer arabiske j til hebraiske g og ikke til y, heller ikke tilsvarer arabiske d til hebraiske eller greske t, og forskernes felles syn er at Jedur tilsvarer til bibelske Gedor.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Nettbibelen: Evangeliet etter Lukas 3:1: «I keiser Tiberius’ femtende regjeringsår, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea og Herodes var landsfyrste over Galilea, hans bror Filip over Iturea og Trakonitis, og Lysanias over Abilene»
- ^ Eusebius: Præparatio Evangelica, ix. 30.
- ^ Cicero: Philippics, ii. 112.
- ^ Cæsar: Bellum Africanum, 20.
- ^ Onomasticon, red. Lagarde, ss. 268, 298.
- ^ Ant. xiii. 11, § 3.
- ^ Strabo: xvi. 2, § 10, s. 753
- ^ Dio Cassius: xlix. 32
- ^ Josephus (Josefus): l.c. xv. 10, § 1; idem, B. J. i. 20, § 4
- ^ Josephus, Ant. xv. 10, § 3
- ^ Ephemeris Epigraphica, 1881, ss. 537–542
- ^ Dio Cassius: lix. 12
- ^ Tacitus: Annals, xii. 23
- ^ Ephemeris Epigraphica, 1884, s. 194.
- ^ Wilson, John (2004): Caesarea Philippi: Banias, The Lost City of Pan (innbundet utg.). I. B. Tauris. ISBN 1850434409. s. 7.
- ^ Mason, Steve (2003): Flavius Josephus: Life of Josephus (uinnbundne utg.). Brill Academic Publishers. ISBN 039104205X. s. 54.
- ^ Mendels, Doron (1987): The Land of Israel As a Political Concept in Hasmonean Literature: Recourse to History in a Second Century B.C. Claims to the Holy Land (Texte und Studien zum antiken Judentum) (innbundne utg.). J.C.B. Mohr. ISBN 3161451473. s. 66.
- ^ Lightfoot, John (1658–1674): A Commentary on the New Testament from the Talmud and Hebraica, Cambridge and London, Chorographical Notes, Chapter 1: Of the places mentioned in Luke 3, Iturea
- ^ Muir, William: (1861): The Life of Mohamet, 4 bind, Smith, Elder & Co., London
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Iturea i Jewish Encyclopedia, utgave 1901-1906
- Myers, E. A. (2010): The Ituraeans and the Roman Near East, Cambridge University Press ISBN 9780521518871