Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Jordsirisser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jordsirisser
Nomenklatur
Gryllotalpidae
Leach, 1815
Populærnavn
jordsirisser
Hører til
rettvinger,
vingede insekter,
insekter
Økologi
Antall arter: snaut 100 i verden
ingen i Norge
Habitat: åpent landskap, i noe fuktig jord
Utbredelse: hele verden
Inndelt i

Jordsirisser (Gryllotalpidae) er en gruppe av rettvinger (Orthoptera) og tilhører en familiegruppe blant sirissene.

De fleste artene finnes i tropiske områder, men de er utbredt i nesten hele verden.

Jordsirisser lever i jorden og har kraftige gravebein og kan minne om små muldvarper, frambeina er tilpasset graving og forkroppen er noe større enn hos sirisser.

Kroppen er kraftig, med en avlang sylindrisk fasong. Kroppen er mellom 20 og 45 millimeter, og er brunlig eller brun-grå. Framvingene er tykke, læraktige, og er lite utviklet og rekker bare til midt på bakkroppen. Antennene er trådformet og rekker knapt til midten av kroppen.

Bakbeina er både større og kraftigere enn de andre beina, og brukes til å skyve ut av tunnelen den graver. De andre beina er korte og kraftige. Særlig lårene er kraftige. Leggene har pigger eller torner. Frambeina er særlig utviklet til å grave med.

Nymfene er normalt ganske like de voksne, men mindre.

Jordsirisser lever av planterøtter. Noen er rovdyr som også spiser andre mindre dyr. De finnes i fuktig sandholdig jord, gjerne i nærheten av vassdrag. De graver tunneler som kan være opptil 20 centimeter dype. De løper ganske hurtig, men hopper ikke som gresshoppene.

Hanner kan frambringe lyd eller sang ved å gni fremvingene mot hverandre. Enkelte arter er i stand til å grave tunnelene slik at lyden blir forsterket, på en noe lignende måte som lyden av en vibrerende gitarstreng forsterkes i resonanskassen til en gitar. Sangen fra disse kan under gunstige forhold høres på lang avstand.

Paringen skjer på bakken, i vegetasjonen. Hunnen har en kort, men kraftig eggleggningsbrodd og legger eggene i noen kammer i jorden. Nymfene lever i jorden i ganger de graver.

Jordsirisser har ufullstendig forvandling, overgang fra nyklekt larve til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere nymfestadier. Utviklingstiden fra egg, via nymfestadiene til det voksne stadiet kan være noen uker under gunstige forhold. Temperatur og antall hudskift er avgjørende. Noen arter kan ha opptil 10 hudskifter.

Distribusjonskart for forskjellige jordsirisser. Klikk på kartet for å se en større utgave.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

I verden er det kjent omtrent 60 arter. De fleste artene finnes i tropiske områder. De er utbredt i nesten hele verden, men mangler på de mer kjølige stedene.

Gryllotapa gryllotapa er en art som kan gjøre en del skade på plener og nyttevekster i jordbruket. Kan finnes i Norge og er da alltid innført til landet. Den finnes nord i Europa. Naturlig utbredelse går nord til Danmark og Sør-Sverige. Den er fredet i Storbritannia.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]