Kariber
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Kariber er et indiansk folk som befolket De små Antiller i Karibia. Ved europeernes ankomst til det amerikanske kontinentet sist på 1400-tallet ble karibene for det meste utryddet, i dag er det kun spredte grupper igjen, mest på øya Dominica.
Historikk
[rediger | rediger kilde]I motsetning til arawakindianerne som var de som bosatte seg først i Antillene, var karibene krigerske, og var også kjent for kannibalisme. Tainoene som levde i dagens Puerto Rico og på øya Hispaniola, fortalte med skrekk til spanjolene om hvordan karibene raidet kystene for å ta tainoer til fange for deretter å steke dem over bål og spise dem.
Beskrivelser av karibenes samfunnsliv viser at de, selv om de drepte eller fordrev den opprinnelige arawakbefolkningen, ble sterkt preget av arawakisk kultur og språk. Mens de i dagliglivet brukte et språk som var sterkt preget av arawakisk, møttes de mannlige medlemmene av lokalsamfunnene i egne lukkede krigerforsamlinger der de danset og sang og snakket et rent karibisk språk, et språk som bare var for de innvidde mennene. Antropologer antar at årsaken til dette tydelige språklige skillet kan være at de opprinnelige karibene som ankom øyene kun var menn. Når det ankom øyene drepte de eller fordrev alle arawakiske menn, men beholdt arawakenes kvinner for å ha dem som koner. Arawakkvinnene videreformidlet sin arawakiske kultur og sitt språk til sine barn,og videreførte typisk arawakiske jordbruksteknikker, mens mennene holdt sin egen kultur i hevd gjennom sine mannssamlinger. Mens de mer hverdagslige ord, spesielt innenfor jordbruket, er arawakiske, er ord for våpen, krig, jakt, myter og guder karibiske.