Karibia
Karibia,[a] på norsk også kalt Vestindia, De vestindiske øyer eller Antillene er en subregion i Amerika som består av Det karibiske hav og den tilhørende øygruppen, de karibiske øyer, som kurver i tilnærmet halvsirkelform fra sørspissen av Florida i nord til i Venezuela i sør. Denne hovedformasjonen av øyer danner stort sett grensen mellom Det karibiske hav og Atlanterhavet. Det er omkring 7 000 øyer og rev i området.[1][2]
Karibia har et landareal på 225 996 km² og en befolkning på 44 636 652 innbyggere i juli 2023.[3][4] Det er 13 selvstendige stater og 18 avhengige territorier i området, de sistnevnte tilknyttet fjerntliggende land som Frankrike, Nederland, Storbritannia og USA. De mest folkerike landene i Karibia er Haiti, Den dominikanske republikk og Cuba som har over 11 millioner innbyggere hver. Største byområder er Santo Domingo, Port-au-Prince og Havana, alle med over 2 millioner innbyggere.[5] De mest utbredte språkene er spansk, fransk, engelsk og nederlandsk.
De karibiske øyer består av De store Antiller som avgrenser Det karibiske hav mot nord og De små Antiller som avgrenser det mot sør og øst. Flere tilgrensende øyer som De lucayanske øyene (Bahamas og Turks- og Caicosøyene), samt Barbados regnes som oftest som deler av Karibia, selv om de ligger i Atlanterhavet nord eller øst for Antillene og dermed utenfor Det karibiske hav.
Mesteparten av Det karibiske hav og de fleste av øyene ligger på Den karibiske plate, men Cuba med Bahamas og Turks- og Caicosøyene ligger på Den nordamerikanske kontinentalplate.
Stater og territorier
[rediger | rediger kilde]Karibia omfatter tretten selvstendige stater, tolv biland og fem oversjøiske deler av fjerntliggende land.
Om navnet
[rediger | rediger kilde]Regionen henter sitt navn fra karibene, en folkegruppe som bebodde De små Antiller og deler av det nærliggende Sør-Amerika da europeerne først kom til området.[8] Navnet Vestindia stammer fra en misforståelse som tilskrives Christofer Columbus. Han skal ha trodd at han i 1492 var kommet til India etter å ha seilt over Atlanterhavet.
Navnet Karibia er en nydannelse som i løpet av de siste par tiår har fortrengt de eldre navnene Vestindien/Vestindia, Antillene eller De karibiske øyer. Salmonsens konversationsleksikon (1900) har ikke «Karibien» som oppslagsord, bare Vestindien. Nettutgaven av Store norske leksikon har tatt inn det nydannede stedsnavnet som er avledet av betegnelsene for et folk og deres språk, i formen Karibia.
Navneformen «Karibien» ble vanlig etter at øyene ble populære reisemål. Endelsen -ien var vanlig for denne type utenlandske geografiske navn på riksmål eller bokmål frem til mellomkrigstiden, selv om navnet «Karibien» ikke ble brukt på den tiden. Overgangen til å skrive og uttale denne navnetypen med endelsen -ia ble nesten fullstendig gjennomført omkring 1940. Som det eneste unntaket har navneformen Karibien i senere år fått sterkt gjennomslag, kanskje gjennom påvirkning fra engelsk «The Caribbean».[9]
Språkrådet har normert skriveformen til «Karibia».[10] Dette fremkommer i blant annet Bokmålsordboka.[11] I Språknytt nr. 4, 1995 sier Kjell Anfinnsen at «Jeg har påpekt overfor journalister og reisebyråfolk at det heter Karibia – like fullt tviholder de på Karibien.»[9]
Det Norske Akademi som normerer riksmål, benyttet Karibia i Norsk Riksmålsordboks supplementsbind fra 1995.[12] Norsk ordbok (redigert av Tor Guttu) fra 2005 bruker Karibien.[13]
Territorier og øyer
[rediger | rediger kilde]- De amerikanske Jomfruøyer (amerikansk territorium), 1754–1917 Dansk Vestindia
- De britiske Jomfruøyer (Britisk oversjøisk territorium)
- Anguilla (Britisk oversjøisk territorium)
- Antigua og Barbuda
- Aruba (del av Kongeriket Nederlandene)
- Bahamas
- Andros
- Cat Island
- Eleuthera
- Grand Bahama
- New Providence, med hovedstaden Nassau.
- Barbados
- Bermuda (Britisk oversjøisk territorium)
- Bonaire (del av Nederland)
- Caymanøyene (Britisk oversjøisk territorium)
- Cayman Brac
- Grand Cayman, med hovedstaden George Town
- Little Cayman
- Cuba
- Curaçao (del av Kongeriket Nederlandene)
- Dominica
- Grenada (deler Grenadinene med St. Vincent og Grenadinene)
- Guadeloupe (fransk territorium)
- Saint-Barthélemy (fransk territorium), 1784–1878 svensk koloni
- Saint-Martin (dels fransk territorium, dels del av Kongeriket Nederlandene)
- Hispaniola
- Jamaica
- Martinique (fransk territorium)
- Mexico
- Montserrat (Britisk oversjøisk territorium)
- Puerto Rico (et samvelde assosiert med USA)
- Saba (del av Nederland)
- St. Kitts og Nevis
- St. Lucia
- St. Vincent og Grenadinene (deler Grenadinene med Grenada)
- Sint Eustatius (del av Nederland)
- Sint Maarten (øyområde) (del av Kongeriket Nederlandene) befinner seg på øyen Saint Martin som deles med Frankrike)
- Trinidad og Tobago
- Turks- og Caicosøyene (Britisk oversjøisk territorium)
Selv om nasjonene Belize og Guyana ligger på det amerikanske fastlandet, er de tidligere britiske kolonier og er medlemmer av CARICOM (Caribbean Community and Common Market).
Fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ spansk: Caribe; nederlandsk: Caraïben; fransk: Caraïbe eller mer vanlig Antilles
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Caribbean», WorldAtlas. Sitat: «The Caribbean, long referred to as the West Indies, includes more than 7,000 islands; of those, 13 are independent island countries (shown in red on the map), and some are dependencies or overseas territories of other nations.»
- ^ «How Many Islands are In the Caribbean?» Arkivert 16. april 2016 hos Wayback Machine., About Travel. Sitat: «There are at least 28 island nations and more than 7,000 individual islands in the Caribbean...»
- ^ FN: World Statistics Pocketbook 2021
- ^ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2022 revision.
- ^ CIA: The World Factbook
- ^ Worldometers: Population by country 1. juli 2023
- ^ Worldometers: List of countries and dependencies ranked by area
- ^ «Carib» (på engelsk). Encyclopædia Britannica. Arkivert fra originalen 10. juli 2008. Besøkt 20. februar 2008. «inhabited the Lesser Antilles and parts of the neighbouring South American coast at the time of the Spanish conquest.»
- ^ a b Arnfinnsen, Kjell (1995). «ORDLISTE-FOBIEN». sprakradet.no. Norsk språkråd. Arkivert fra originalen 28. mars 2011. Besøkt 28. mars 2011. «Jeg har påpekt overfor journalister og reisebyråfolk at det heter Karibia – like fullt tviholder de på Karibien. Begrunnelsen er gjerne at en-former lyder bedre enn a-former. Trolig kommer Karibien fra det engelske Caribbean (utt. kæri&apo;bi:en), som oversatt til norsk blir karibisk. (Fins det andre forklaringer, mottas de med takk.) Kanskje bor vi snart i Europien. På engelsk er jo Norge et European country!»
- ^ «Hva er riktig: "Karibien" eller "Karibia"?». sprakradet.no. Språkrådet. Arkivert fra originalen 28. mars 2011. Besøkt 28. mars 2011. «Hva er riktig: «Karibien» eller «Karibia»? Svar: Den offisielt godkjente formen er Karibia, etter mønster av Belgia, Italia, Spania osv.»
- ^ «Karibia». Dokpro.uio.no. Bokmålsordboka. Arkivert fra originalen 28. mars 2011. Besøkt 28. mars 2011. «karibier ~ier m2 person fra Karibia karibisk ~isk a2 som gjelder karibiere og Karibia Det k-e havet (el. Karibhavet) / de k-e øyene»
- ^ Norsk Riksmålsordbok på oppslaget karibier: Karibier, en, -e, person fra Karibia.
- ^ «Karibisk». Ordnett.no. Norsk ordbok. Arkivert fra originalen 28. mars 2011. Besøkt 28. mars 2011. «karibisk -; som har tilknytning til Karibene el. Karibien: Det karibiske hav»
