Kinshasa
| Kinshasa | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Den demokratiske republikken Kongo | ||||
| Status | Hovedstadsprovins | ||||
| Ligger ved | Kongo | ||||
| Grunnlagt | 1881 | ||||
| Oppkalt etter | Leopold II av Belgia | ||||
| Retningsnummer | 0987- | ||||
| Areal | 9 965 km² | ||||
| Befolkning | 9 463 749 (2012) | ||||
| Bef.tetthet | 949,7 innb./km² | ||||
| Språk | Lingala, swahili, Luba, kongo, East Teke, Mfinu, Kituba (Democratic Republic of Congo)  | ||||
| Høyde o.h. | 240 meter | ||||
| Nettside | www | ||||
Posisjonskart _-_Kinshasa.svg) | |||||
 Kinshasa 4°19′19″S 15°18′43″Ø | |||||
Kinshasa (tidligere Léopoldville) er hovedstaden og den største byen i det afrikanske landet Den demokratiske republikken Kongo. Byen ligger på den sørlige bredden av elven Kongo, 515 km nordøst for elvens munning. Kinshasa er den tredje største byen i Afrika. Med sine 9,5 millioner innbyggere er Kinshasa det nest største storbyområdet etter Lagos i Afrika sør for Sahara og etter Paris det største storbyområdet i et franskspråklig land. Byen utgjør en egen provins i landet.
Historie
[rediger | rediger kilde]
Byen ble grunnlagt i 1881 av Henry Morton Stanley som handelsstasjon. I den belgiske kolonitiden het byen Léopoldville, etter den belgiske kong Léopold II. Den vokste fram av to byer på sørsiden av Kongo, Kinshasa og Kintabo.[1] I 1898 ble en jernbanelinje til kystbyen Matadi ferdigstilt, og dette førte til at byen vokste raskt[1]. Byens utvikling økte kraftig etter at den i 1923 ble hovedstad for Belgisk Kongo. Tidligere var Boma territoriets hovedstad.
I 1965 tok Joseph-Désiré Mobutu makten i Kongo i sitt andre kupp og innledet en politikk med «afrikanisering» av navn på personer og steder i landet. I 1966 ble Léopoldville omdøpt Kinshasa etter en landsby kalt Kinchassa som en gang lå i nærheten av stedet. Byen vokste raskt under Mobutu, folk fra hele landet kom hit på leting etter lykken eller for å flykte fra etnisk strid andre steder. Dette førte til en endring av byens etniske og språklige komposisjon også. Selv om byen ligger i området som tradisjonelt hører til bateke- og bahumbufolket, er lingua franca blant de afrikanske språkene i Kinshasa i dag lingala.
Kinshasa led sterkt på grunn av Mobutus utskeielser, korrupsjon, nepotisme og borgerkrigen som førte til hans undergang. Likevel er det fortsatt et stort kulturelt og intellektuelt sentrum for Sentral-Afrika, med blomstrende samfunn av musikere og kunstnere. Det er også landets største industrielle sentrum. Byen har nylig måttet avverge opptøyer av soldater som protesterte mot regjeringens manglende lønnsutbetalinger.
I september 1996 begynte Laurent-Désiré Kabila et opprør i landets østre deler som fikk militær støtte av Rwanda og Uganda. Kabilas inntog i Kinshasa skjedde den 16. mai 1997, og den syke og internasjonalt isolerte Mobutu hadde ikke mye å sette imot. Den 29. mai samme år erklærte Kabila seg som landets president.
Demografi
[rediger | rediger kilde]Befolkningsutvikling
|
|
På midten av 1930-tallet hadde Léopoldville cirka 40 000 innbyggere, deriblant omtrent 2 500 europeere. I 1945 ble befolkningen anslått til 100 000 personer. Fram til begynnelsen av 1950-tallet økte innbyggertallet til 250 000, deriblant 15 000 europeere. På den tiden ble også byens første universitet innviet. Før landets selvstendighet var Léopoldville delt i en seksjon for afrikanere og en for europeere. Etter klokka 9 om kvelden måtte man ha myndighetenes tillatelse for å bevege seg inn i den andre delen.
I 1960 var Léopoldville med cirka 400 000 innbyggere den største byen i Sentral-Afrika.
Religion
[rediger | rediger kilde]Den viktigste religionen i Kinshasa er katolisisme, brakt inn i landet under Belgias kolonisering av landet. I Belgisk Kongo var også den flamske innflytelsen stor, og protestantismen var absolutt til stede. Den vallonske innflytelsen var likevel større, og den romersk-katolske religionen ble den dominante. Det har også vært praktisert animisme i regionen i mange århundrer.
Byen er hovedsete for det katolske erkebispedømmet Kinshasa ( Archidioecesis Kinshasanus på latin). Erkebispedømmet dekker et område på 8500 km² og har en befolkning på 7 203 000 innbyggere (2006), hvorav 50% er katolikker. Siste (til 1. november 2018) erkebiskop her var Laurent Monsengwo Pasinya, fra 6. desember av 2007 etter at hans forgjenger, Frédéric Etsou-Nzabi-Bamungwabi, døde. Sistnevnte var også kardinal. Erkebispedømmet hadde 125 menigheter i 2006, og det hadde 8 bispedømmer.[2] Erkebispedømmet er delt inn i tre apostoliske regioner (sentral, øst og vest).[3]
Språk
[rediger | rediger kilde]Det offisielle språket i Den demokratiske republikken Kongo, hvor Kinshasa er hovedstad, er fransk. Kinshasa er den nest største franskspråklige byen i verden[4][5] selv om lingala er mye brukt som talespråk. Fransk er språket på gateskilt, plakater, aviser, offentlige dokumenter, skoler, TV og presse, og det er brukt i relasjoner mellom mennesker av ulik rang; folk av lik rang snakker kongolesiske språk (Kikongo, lingala, Tshiluba eller swahili) seg imellom.[6] Så mens kulturen er dominert av fransk er det en kompleks flerspråklighet i Kinshasa.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Kinshasa er en by som kjennetegnes av store kontraster. Luksuriøse boligområder, shoppingdistrikter og flere universiteter ligger ikke langt unna store slumområder. Byen ligger ved bredden av Kongo, og på andre siden ligger Brazzaville, hovedstad i Republikken Kongo. Dette er det eneste stedet i verden der to nasjonale hovedsteder ligger overfor hverandre og i synet av hverandre på hver sin bredde av en elv.
Kongoelva er den nest lengste elva i Afrika etter Nilen, og er den største i forhold til vannføring. Det gjør den til en viktig transportåre for mye av Kongo-bassenget, som er farbar for store elvelektere mellom Kinshasa og Kisangani. Mange av dens sideelver er også farbare. Kinshasa har en stor elvehavn med ferger til Brazzaville og Bangui. Elva er også en viktig kilde til vannkraft, og nedstrøms fra Kinshasa har den potensial til å generere kraft tilsvarende bruken av omtrent halvparten av Afrikas befolkning.[7] Nær Kinshasa fins også et kjernekraftverk bygget på 1960-tallet.
Større bydeler er Cité de l'OUA, tilholdsstedet for Kongo-Kinshasas regjering, Zone de Matonge, internasjonalt kjent for sitt natteliv og boligområdet Gombe. Byen har jernbaneforbindelse med Matadi og flyplassen N'Djili.
Administrativ inndeling
[rediger | rediger kilde]Byen er delt inn i 24 bykommuner (communes)
|
|
 |
Klima
[rediger | rediger kilde]Kinshasa har ifølge Köppens klimaklassifisering et tropisk savanneklima. Den årlige middeltemperaturen er 25,3° celsius og gjennomsnittlig nedbør 1 378 millimeter.
De varmeste månedene er mars og april med genomsnittlig 26,7° C, den kjøligste måneden er juli med en middeltemperatur på 22,0° C.
Regntiden inntreffer mellom oktober og mai, og den største nedbørsmengden faller i november med gjennomsnittlig 236 millimeter. Mellom juni og august faller bare en til fem millimeter nedbør i snitt.
| ||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
Næringsliv
[rediger | rediger kilde]Byens industri bearbeider hovedsakelig landets råvarer. Viktige industrier er for eksempel oljeraffinerier og fremstilling av sement og svovelsyre. Andre viktige produkter er blant andre papir, bildekk, sko, klær, sigaretter, øl og ulike matvarer.
Utviklingen dempes av den høye inflasjonen som begynte på 1990-tallet. Dessuten mangler i stor grad utenlandsk valuta til innkjøp av materialer og verktøy.
Samfunn
[rediger | rediger kilde]Kommunikasjon
[rediger | rediger kilde]
Kinshasa har to flyplasser. Byens internasjonale flyplass er Aéroport international de Ndjili, som også er base for tre nasjonale flyselskap. I 2004 reiste 516 345 passasjerer via denne flyplassen. En del av flyplassen er utleid til FN. Den andre flyplassen betjener kun innenriksflygninger.
Ettersom mange og store fosser hindrer videre ferd ned til havet er Kinshasa endestasjon for båttrafikken på Kongo. Last og passasjerer transporteres derfor med tog, buss eller bil til havnen i Matadi ved Atlanterhavet[1].
Kinshasas innenrikstransport er sterkt underutviklet. All lokaltrafikk skjer med overfylte busser eller private biler, men veinettet er i dårlig forfatning. Byen har ikke tunnelbane eller trikk, men et sporvognsnett etter modell av det i Brussel er prosjektert og vil kanskje være klart i 2015.
Helse
[rediger | rediger kilde]Kinshasa har et tjuetalls sykehus samt flere mindre medisinske klinikker.[8] Basketspilleren Dikembe Mutombo fra Kinshasa har fått bygget et sykehus med 300 senger (Biamba Marie Mutombo Hospital) i nærheten av sitt hjem.
Kinshasa hadde det første dokumenterte tilfellet av HIV-1. Det var i 1959 og ble oppdaget i blodprøvene til en lokal mann.[9]
Kriminalitet
[rediger | rediger kilde]I 2004 ble Kinshasa rangert som en av Afrikas farligste byer med hensyn til kriminalitet. Siden den andre krigen i Kongo har byen strevd for å komme seg fra kaoset, og mange gjenger har oppstått i slummen. Overfall, ran, voldtekt, kidnapping og gjengvold er vanlig.[10] Kinshasas drapsrate er beregnet å være så høyt som 112 drap per 100 000 innbyggere.[11]
Gatebarn
[rediger | rediger kilde]Gatebarn[12][13], ofte foreldreløse, er utsatt for overgrep av politiet og militæret. Av de anslagsvis 20 000 barna - opp til en alder av atten - som bor i Kinshasas gater, er nesten en fjerdedel tiggere, noen er gateselgere og om lag en tredel har en eller annen form form for arbeid[14] Noen er der som resultat av krigen, andre er anklaget for hekseri[15] og har blitt utstøtte.[16][17][18]
Politiet samler regelmessig opp gatebarn, til en usikker skjebne, og det er registrert tilfeller av barn som blir skutt og drept av politiet for mindre forseelser.[19]
Vennskapsbyer
[rediger | rediger kilde]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Kinshasa». Store norske leksikon. Besøkt 17. mai 2010.
- ^ Cheney, David M. (23. mars 2009). «Archdiocese of Kinshasa» (på engelsk). Catholic-Hierarchy. Besøkt 11. november 2008.
- ^ «Archidiocèse de Kinshasa» (på fransk). Archidiocèse de Kinshasa. Arkivert fra originalen 10. april 2014. Besøkt 23. mars 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. april 2014. Besøkt 4. april 2012.
- ^ Nadeau, Jean-Benoit (2006). The Story of French (på engelsk). St. Martin's Press. s. 301,483. ISBN 9780312341831. Besøkt 31. mai 2009.
- ^ Trefon, Theodore (2004). Reinventing Order in the Congo: How People Respond to State Failure in Kinshasa (på engelsk). London and New York: Zed Books. s. 7. ISBN 9781842774915. Besøkt 31. mai 2009.
- ^ Manning, Patrick (1998). Francophone sub-Saharan Africa: Democracy and Dependence, 1985–1995 (på engelsk). London and New York: Cambridge University Press. s. 189. ISBN 9780521645195. Besøkt 31. mai 2009.[død lenke]
- ^ Wachter, Sarah J. (19. juni 2007). «Giant dam projects aim to transform African power supplies». New York Times (på enelsk). Besøkt 15. desember 2010.
- ^ "Provincial Health Division of Kinshasa" Arkivert 14. april 2011 hos Wayback Machine. African Development Information Services
- ^ McNeil Jr, Donald G. (17. oktober 2011). «Chimp to Human to History Books: The Circuitous Path of AIDS». The New York Times (på engelsk).
- ^ «U.S. Dept. of State – Congo, Democratic Republic of the Country Specific Information» (på engelsk). United States Department of State. Arkivert fra originalen 19. desember 2010. Besøkt 15. desember 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. oktober 2013. Besøkt 4. april 2012.
- ^ (en) Africa Security Brief: «Nonstate Policing: Expanding the Scope for Tackling Africa’s Urban Violenc» Besøkt 4. april 2012
- ^ World Street Children News :: Congo (DR) Streetkid News Arkivert 3. september 2010 hos Wayback Machine.
- ^ Manson, Katrina (22. juli 2010). «Congo's children battle witchcraft accusations» (på engelsk). Reuters. Besøkt 14. mars 2011.
- ^ «Street Children in Kinshasa» (på engelsk). Africa Action. 8. juli 2009. Arkivert fra originalen 11. august 2011. Besøkt 14. mars 2011.
- ^ «A night on the streets with Kinshasa's 'child witches'» (på engelsk). War Child UK – Warchild.org.uk. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 14. mars 2011.
- ^ «Danballuff – Children of Congo: From War to Witches(video)» (på engelsk). Gvnet.com. Besøkt 14. mars 2011.
- ^ «Africa Feature: Around 20,000 street children wander in Kinshasa» (på engelsk). English.people.com.cn. 1. juni 2007. Besøkt 14. mars 2011.
- ^ «Prevalence, Abuse & Exploitation of Street Children» (på engelsk). Gvnet.com. Besøkt 14. mars 2011.
- ^ «Police shoot dead street child in Kinshasa» (på engelsk). BBC News. 16. august 2001. Besøkt 14. mars 2011.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Kinshasa – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Kinshasa – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
| Nåværende provinser | Bas-Uele · Équateur · Haut-Lomami · Haut-Katanga · Haut-Uele · Ituri · Kasaï · Kasaï-Oriental · Kinshasa · Kongo Central · Kwango · Kwilu · Lomami · Lualaba · Lulua · Mai-Ndombe · Maniema · Mongala · Nord-Kivu · Nord-Ubangi · Sankuru · Sud-Kivu · Sud-Ubangi · Tanganyika · Tshopo · Tshuapa |  |
|---|---|---|
| Provinser 1966-2015 | Bandundu · Kongo Central · Équateur · Kasaï-Occidental · Kasaï-Oriental · Katanga · Maniema · Nord-Kivu · Orientale · Sud-Kivu · Kinshasa (hovedstadsdistrikt) | |