Leonidas I

Leonidas I
Født		Sparta
Død		11. aug. 480 f.Kr. Thermopylene
Beskjeftigelse		Hersker
Embete		Konger av Sparta (491 f.Kr. – 480 f.Kr.)
Ektefelle		Gorgo (familierelasjon: niese)
Far		Anaxandridas II
Søsken		Kleomenes I Cleombrotus Dorieus
Barn		Pleistarchus
Nasjonalitet		Sparta
Gravlagt		Sparta Tomb of Leonidas in Sparta
Leonidas I på Commons

Leonidas (gresk: Λεωνίδας, «sønn av Leon», «løvesønn») var konge over bystaten Sparta fra omkring 490 f.Kr. og frem til sin død i slaget ved Thermopylene. Han var en av kong Anaxandridas 2. av Spartas sønner, og etterfulgte sin halvbror, kong Kleomenes 1., trolig i 489 eller 488 f.Kr. Siden Leonidas ikke var født som tronarving, var han en av de få kongene i Sparta som hadde gjennomgått agogen, den barske treningen som unge spartanere måtte igjennom for å regnes som borgere. Han ble gift med kong Kleomenes' eneste barn, sin brordatter Gorgo.

Herodot er kilde til nesten alt vi i dag vet om Leonidas.

Leonidas førte de 300 spartanske elitesoldatene til fjellpasset Thermopylene, som var inngangen til de greske bystatene. I dette trange passet hadde de få spartanerne en sjanse til å stanse den fremrykkende persiske hæren under kong Xerxes 1. lenge nok til at Athen rakk å evakuere sin befolkning, og organisere flåten sin før slaget ved Salamis.

Bakgrunn

Herodot beskriver Leonidas' avstamning tyve generasjoner bakover til den mytiske heroen Herkules. Leonidas’ far Anaxandridas 2. var sønn av kong Leon, som Leonidas var oppkalt etter. Leon (= løve) var et vanlig guttenavn i Sparta; men vi vet bare om to spartanere som het Leonidas. Begge var konger fra kongehuset agiadene, og den mest kjente er Leonidas 1.

Han hadde en uvanlig bakgrunn som sønn av sin fars første kone - men først etter at kone nr 2 hadde fått en sønn, Kleomenes. Bigami var ikke etter loven i Sparta, men det hindret ikke Kleomenes i å overta tronen etter sin fars død. Først etter at Kleomenes var født, fikk kong Anaxandridas' første kone barn: De tre sønnene Dorieus, Leonidas og Kleombrotus. Leonidas' fødselsår er ikke kjent, men hvis han ble født så tidlig som i 540 f.Kr., skulle han etter spartanske normer giftet seg senest i 510 f.Kr. Enten var han fraskilt eller enkemann etter et i dag ukjent ekteskap da han giftet seg med halvbrorens datter - eller han har utsatt å gifte seg til niesen nådde giftealder.

I Sparta ble det sett skjevt til en mann som fremdeles var ugift i tredveårsalderen, men Leonidas har sett en fordel i å vente på Gorgo. Hun var hans halvbrors eneste barn, og dermed ved Kleomenes' død enearving til dennes formue, mens Leonidas selv var tronarving, ettersom hans eldre bror Dorieus også var død. Når kong Kleomenes gav sin velsignelsen til et ekteskap mellom datteren sin og sin yngre halvbror, fulgte han bare skikken i de to spartanske kongehusene, der ekteskap mellom nære slektninger forekom iblant - særlig, som her, mellom farbror og brordatter. Den typen ekteskap var også nokså vanlig blant vanlige grekere, og av samme grunn: For å sikre at familiens formue fulgte mannslinjen i slekten.

Angivelig kom det for en dag at kong Kleomenes havde bestukket orakelet i Delfi for å bli kvitt en rival, og han dro i eksil. Etter at han kom tilbake, ble det sagt at han hadde tatt sitt liv. Dermed kom hans halvbror og svigersønn på tronen som Leonidas 1. Men mistanken klebet til Leonidas - om hans halvbror faktisk hadde tatt livet sitt, eller om Leonidas hadde en finger med i spillet for selv å bli konge.

Gorgo ble ifølge Herodot født i løpet av perioden 518-508 f.Kr., så - avhengig av når hun var født - har de giftet seg tidligst i 500 f.Kr. (for passende giftealder for spartanske jenter var 18-19-årsalderen). Iallfall var de gift da faren hennes døde omkring 490 f.Kr. De fikk ett barn, sønnen Pleistarkos.

Felttoget

Selv under den akutte krisen, da Xerxes 1. i 480 f.Kr. var i ferd med at invadere Hellas, sendte Sparta ikke ut sin fulle militærstyrke (anslagsvis 8.000 voksne, våpenføre menn), men utpekte beskjedne 300 under kommando av den ene av de to kongene, Leonidas. Deres greske allierte var også tilbakeholdne, så i stedet for å mønstre minst 20.000 mann, ankom kanskje 7.000 til slagmarken. Som årsak ble det oppgitt religiøse grunner: Spartanerne feiret høytiden karneia til ære for Apollo Karneios, mens de andre peloponneserne var opptatt av de olympiske leker til ære for Zevs.

Byens eforer utpekte de 300 krigerne som ble sendt som Spartas bidrag for å holde Thermopylene, under forutsetning av at de blant annet hadde minst én sønn i live til å føre ætten videre. Det kravet opfylte Leonidas. Ved hans avreise oppmuntret Gorgo ham til å vise seg hjembyen verdig, og skal ifølge Plutark ha spurt ham, hva hun selv kunne gjøre i saken. Leonidas skal ha svart: «Gift deg med en god mann, og få gode barn.» Men så vidt man vet, forble Gorgo enke hele livet.

Trolig var Leonidas kjent med orakelet i Delfis spådom, der Spartas redning avhang av at han døde:

Til dere, innbyggere i Sparta med veier så vide:

Enten vil deres store og ærerike by raseres av persiske menn,

eller hvis ikke, da kommer Lakonia til å sørge over en død konge av Herakles' ætt.

Oksers eller løvers kraft vil ikke kunne holde ham tilbake; for han har krefter som Zevs.

Naturkreftene har siden den gang endret området ved Thermopylene fullstendig, så kystlinjen i dag ligger atskillige km unna slagmarken. I 480 f.Kr. var det et trangt pass mellom fjell og sjø, med tre særlig trange «porter». Ved «mellomporten» tok Leonidas og hans menn oppstilling i den brennende augustheten; og der finner man i dag minnesmerket. I 480 f.Kr. ble det sagt at de 400 thebanerne som også befant seg i Thermopylene, ble der utelukkende fordi Leonidas holdt dem tilbake som gisler for å garantere at hjembyen deres, Theben, holdt seg på gresk side. Av de 300 krigerne Leonidas fikk tildelt, måtte attpåtil to melde forfall før kampen tok til, på grunn av alvorlig øyesykdom. Den ene hengte seg av skam da han var tilbake i hjembyen, mens den andre gjenopprettet sitt gode omdømme, da han året etter kjempet og falt i slaget ved Plataiai.

Ved Thermopylene kjempet Leonidas og hans menn mot en håpløs overmakt tre dager til ende, og da det ble sagt at perserne hadde så mange bueskyttere at pilene deres formørket solen, utbrøt spartaneren Diecenes: «Desto bedre - da kan vi slåss i skygge!» Pil og bue ble av spartanerne regnet som våpen som passet for kujoner og kvinner, i kontrast til spyd og sverd som benyttes i nærkamp.

Les videre under slaget ved Thermopylene.

Leonidas' sønn Pleistarkos var for ung til å ta over tronen etter sin fars død. I stedet ble Pausanias, eldste sønn av Leonidas' yngre bror Kleombrotus, regent på vegne av sin mindreårige fetter. Pausanias ble mistenkt for landsforræderi, og da han søkte asyl i Athenes tempel, muret spartanerne ham inne i helligdommen og sultet ham ihjel.

Ettermæle

Davids kjente maleri fikk bare Napoleon til å si at han ikke forstod hvorfor David tok seg bryet med å male taperne.

Leonidas på minnesmerket for Felice Cavallotti i Milano, utført av Ernesto Bazzaro i 1906.

Ifølge Herodot vandret kong Xerxes rundt på slagmarken og søkte blant de døde etter spartanerkongen: «...og bød, at Leonidas' hode skulle skjæres av og settes på stake.» Han skal ha angret, og førti år senere ble liket av Leonidas - eller hva man tok for å være det - returnert til spartanerne. Stedet der han falt, hadde vært markert med en steinløve siden 480 f.Kr. Falne spartanere ble normalt begravet der de døde, og ble minnet i hjembyen med en stein med navnet og ordene «død i krig». Men den falne Leonidas ble fraktet hjem, og hans grav i Sparta finnes fremdeles.

Senere reiste spartanerne en permanent helligdom, Leonidæum, og feiret en årlig Leonidaea-festival til hans minne. Festivalen ble gjenopptatt under keiser Trajan som på den tiden selv kjempet mot persernes etterkommere, partherne. I tilknytning til festivalen opprettet spartanerne en bank der utlendinger fikk vekslet pengene sine - en tjeneste som ville vært helt utenkelig på Leonidas' tid.

Plutark skrev en biografi om Leonidas. Den er gått tapt, men Plutarks samling av utsagn fra spartanere er bevart.

Underlig nok omtaler Montaigne Leonidas i Om kannibalene. Her nevner han «det ærerike nederlag for Leonidas og hans menn ved Thermopylene». Jacques-Louis Davids maleri av slaget henger i dag i Louvre. Napoleon uttalte at han ikke forstod hvorfor David tok seg bryet med å male slagets tapere.

To statuer er reist av Leonidas, begge med påskriften Molon labe (= «Kom og hent dem» - hans svar til perserkongen). Den ene står ved Thermopylene og ble reist av kong Paul i 1955, den andre statuen ble reist i Sparta i 1968.

I dag regnes Leonidas som en av de store greske heltene, og hans ry er gjenoppvekket med filmen 300 om spartanernes kamp mot overmakten.