Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Massivt åpent nettkurs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Massivt åpent nettkurs (engelsk: massive open online course, MOOC) er fjernundervisningskurs som følges på nett hvor studieplasser ikke er begrenset av antall lærere, slik at antall studenter kan være flere tusen.[1]

Studenter deltar gjennom strømming av forelesninger, aktivitet i gruppediskusjoner, lese pensum, skrive oppgaver og løse flervalgsoppgavernett. At kurset er massivt vil si at antall kursdeltakere kan skalere til svært stort uten samtidig å være begrenset av tilgangen på lærekrefter. Åpent vil si at det kan tas gratis og uten formelle opptakskrav, selv om mange læresteder tar betalt for å gi studiepoeng eller kursbevis for fullføring.[2]

Massive åpne nettkurs skiller seg fra tradisjonell fjernundervisning ved at nettet brukes til toveiskommunikasjon mellom studentene, i stedet for å bruke teknologi til å distribuere læremidler er ren enveiskommunikasjon fra kursholder til student. Flere massivt åpne nettkurs lar deltakerne rette, samskrive og gi karakterer til hverandres studentarbeid slik at studieplasser ikke begrenses av antall lærere.

Å tilby massive åpne nettkurs forutsetter gjerne at læremidler tilbys med fribrukslisens eller publiseres etter open access-prinsipper og derfor ses disse i sammenheng. Men fremtidig forretningsmodell kan være for forfattere og forlag å skape etterspørsel for egne kommersielle læremidler ved å tilby gratis kurs som benytter egne læremidler.

Fordi studentarbeid foregår på en læringsplattform (LMS) på nett kan aktivitet logges og analyse av loggene kan benyttes til å tilby undervisning og oppgaver tilpasset studentens nivå («adaptibel læring»), eller kursholder kan få automatisk tilbakemeldinger på hva studentene finner særskilt vanskelig å mestre.

Fenomenet og begrepet massivt åpent nettkurs fikk sitt gjennombrudd i 2011 da Stanford-universitetet la ut tre kurs i informatikk som hver fikk 100 000 nettstudenter.[3] Siden kursene er gratis og ofte tatt på fritiden, har studenter færre insentiver til å fullføre og frafallet er ofte svært stort, og ofte over 90 %. Det mistenkes at ikke alle 90 % faller fra, men bare unnlater å ta avsluttende eksamen eller skaffer kursbevis.

Fremtidsutsikter

[rediger | rediger kilde]

Det gjettes at MOOC vil ha en dramatisk effekt på høyere utdanning slik kino hadde på teater, eller slik nettbanker og kortbruk har hatt på tradisjonelle banker og kontanter. Høyere utdannelse blir mer vanlig, mindre ressurskrevende, tilbyr høyere kvalitet, øker kunnskapsnivået og mulighetene til å drive pedagogisk forskning og utvikling, og at tradisjonelle universitet og høyskolers posisjon i samfunnet blir redusert kraftig, kanskje ned til akkrediteringsinstitusjoner.

Massive åpne nettkurs i Norge

[rediger | rediger kilde]

Flere norske oversettelser er foreslått for fenomenet. Foreløpig er den engelske forkortelsen MOOC mest vanlig, men skykurs, frikurs, fleksikurs samt forkortelsene åpent nettkurs (ÅNK) og massivt akkreditert kompetansegivende kurs (MAKK) er foreslått.[trenger referanse]

NTNU var i 2013 det første norske universitet til å tilby nettkurs basert på prinsippene for massive åpne nettkurs.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Kaplan Andreas M., Haenlein Michael (2016) Higher education and the digital revolution: About MOOCs, SPOCs, social media, and the Cookie Monster, Business Horizons, Volume 59.
  2. ^ NTNU Hva er god undervisning? Den digitale skolebenken
  3. ^ Abelia Kan MOOC forandre utdanning? Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine. 23.05.2013
  4. ^ universitetsavisa.no Nysgjerrige på MOOC Arkivert 22. august 2013 hos Wayback Machine. 16.08.2013

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

Norsk utredning om bruk av MOOC i norsk utdanning NOU 2014:5 MOOC til Norge Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Større internasjonale tilbydere av slike kurs

Norsk tilbyder mooc.no - oversikt over åpne norske nettkurs