Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Operasjon Orchard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Operasjon Orchard
Konflikt: Midtøsten-konflikten

Påstått syrisk reaktor før og etter angrepet
Dato6. september 2007
StedSyrias flagg Deir ez-Zor regionen, Syria
35°42'28,01"N 39°50'1,00"Ø
ResultatPåstått syrisk atomreaktor ødelagt
Stridende parter
Israels flagg IsraelSyrias flagg Syria
Kommandanter og ledere
Ehud Barak[1]ukjent
Styrker
F-16-jagerbombefly
2 F-15I-jagerfly
1 ELINT fly
Totalt 8 fly		ukjent
Tap
ingen10 koreanske arbeidere ble muligens drept.[2] Påstått atomreaktor ødelagt.

Det israelske luftangrepet i Syria i 2007 (kjent under operasjonsnavnet Operasjon Orchard[3]) var et israelsk flyangrep mot et bygningskompleks i Deir ez-Zor-regionen i Syria.[4] Angrepet ble utført like etter midnatt den 6. september 2007 og førte til at bygningen ble ødelagt. Det ble fra amerikansk og israelsk hold hevdet av bygningen huset en atomreaktor med militære mål, noe som ble benektet fra syrisk hold.[5]

Ifølge meldinger i media, ble angrepet utført med F-15I,[6] F-16, og et ELINT overvåkingsfly; totalt åtte fly og minst fire av disse krysset inn i syrisk luftrom.[7] Jagerflyene var utstyrt med AGM-65 Maverick luft-til-bakke raketter, 500 lb bomber, og ekstra drivstofftanker.[3][8] En rapport i media meldte at et lag med Heyl Ha'Avir Shaldag commando-soldater hadde ankommet målet dagen før angrepet slik at de kunne bruke laserstråle på målet[6], mens en senere rapport sa at Israels forsvars Sayeret Matkal kommandosoldater var involvert.[1]

Hendelser før angrepet

[rediger | rediger kilde]

I juli 2007 skjedde en eksplosjon ved et hemmelig militært anlegg i Aleppo mens Syria prøvde å utstyre en Scud-C rakett med sennepsgass, en ulykke som angivelig drepte 15 mennesker og skadde 50.[9][10]

ABC News meldte at tidlig sommeren 2007, hadde Israel oppdaget et mistenkt syrisk atomanlegg, og at Mossad så klarte «å få en spion inn på området, dette var enten en av de syrisk ansatte eller en egen israelsk spion», og på den måten klarte å få bilder av anlegget fra bakken.[11]

Ifølge The Sunday Times, klarte medlemmer av den israelske Sayeret Matkal-styrken å ta seg hemmelig inn på det mistenkte anlegget før angrepet, og brakte kjernefysisk materiale tilbake til Israel. Anonyme kilder meldte at dette materiale ble testet og bekreftet å ha stammet fra Nord-Korea. Da dette var klart skal USA ha gitt Israel sin godkjennelse for et angrep.[1] Høytstående amerikanske tjenestemenn benektet senere noen amerikansk forhåndsgodkjenning av angrepet, men sa at de ble informert på forhånd.[12] Andre rapporter indikerte at Israel planla å angripe anlegget så tidlig som 14. juli, men at noen amerikanske tjenestemenn, inklusive den amerikanske utenriksministeren Condoleezza Rice, foretrakk en offentlig fordømmelse av Syria, noe som utsatte et militært angrep frem til Israel fryktet at informasjonen ville lekke til media.[13] The Sunday Times meldte også at operasjonen var «personlig ledet» av den israelske forsvarsministeren Ehud Barak.[1]

Et nordkoreansk skip ankom og losset i Syria bare noen få dager tidligere[14] og etter operasjonen fordømte Nord-Korea offentlig angrepet.[15] Skipet ble senere identifisert som Al Hamed, et lasteskip som tidligere var eid av en nordkoreansk selskap. Skipet var regisrert som sørkoreansk når det passerte gjennom Suezkanalen og la til kai i den syriske havnebyen Tartus 28. juli. Det returnerte gjennom kanalen 3. september, da det ble sagt at båten hadde losset sement. Det er ikke kjent hvor skipet befant seg pr 17. september.[16]

28. september meldte Al Jareeda at den iranske generalen Ali Reza Asgari, som forsvant i februar 2007, var kilde til informasjonen for det israelske luftangrepet.[17]

Målet

[rediger | rediger kilde]
Mistenkt syrisk atomreaktor, etter at det var blitt angrepet

CNN meldte først at luftangrepet var rett mot «militante soldater fra Hezbollah» og at «angrepet etterlot et digert hull i ørkenen».[18] En uke senere skrev The Washington Post at amerikansk og israelsk etterretning hadde samlet inn opplysninger om et atomanlegg bygget i Syria med hjelp fra Nord-Korea, og at målet som ble angrepet var et «anlegg som kunne lage ukonvensjonelle våpen».[19] Ifølge The Sunday Times ble det hevdet at der også fantes atommateriale som stammet fra Nord-Korea.[6]

Den syriske visepresidenten Faruq Al Shara sa i en uttalelse 30. september at det israelske angrepet var på «The Arab Center for the Studies of Arid Zones and Dry Lands», men senteret selv benektet dette like etterpå.[20] Dagen etter sa den syriske presidenten Bashar al-Assad at målet var et «ufullstendig og tomt militært kompleks som fremdeles var under bygging». Han gikk ikke inn på detaljene rundt bygget eller formålet ved det.[21]

14. oktober siterte The New York Times amerikanske og israelske etterretningskilder som sa at målet hadde vært en atomreaktor under bygging av nordkoreanske teknikere, og at flere av disse ble drept i angrepet.[22]

2. desember siterte The Sunday Times Uzi Even, en professor ved Universitetet i Tel Aviv og grunnleggeren av Negev Nuclear Research Center, som sa at han trodde at det syriske anlegget ble bygget for å utvikle og bygge atomvåpen, ved å bruke plutonium, som opprinnelig kom fra Nord-Korea. Han sa også at Syrias raske fjerning og nedgraving av anlegget med tonnevis av jord etter angrepet, var en reaksjon på frykt for radioaktiv stråling.[23]

Reaksjoner

[rediger | rediger kilde]

Israel

[rediger | rediger kilde]

Israel kommenterte ikke hendelsen, selv om statsminister Ehud Olmert sa at «sikkerhetstjenestene og det israelske forsvaret demonstrerer sitt vanlige mot. Vi kan naturligvis ikke alltid vise offentlig våre kort».[24] Israelske media ble forbudt å skrive egne artikler om operasjonen.[25]

Den første israelske kommentaren til operasjonen kom 19. september når opposisjonslederen Benjamin Netanyahu sa at han støttet operasjonen og hadde gratulert statsminister Olmert.[26] Netanyahu sin rådgiver Uzi Arad sa senere til Newsweek at «jeg vet ikke hva som hendte, men når det kommer ut vil det forbause alle sammen».[27]

17. september sa statsminister Olmert at han var klar til å forhandle fram fred med Syria «uten forhåndsbestemte krav og uten ultimatum».[28] Ifølge en meningsmåling utført av Dahaf Research Institute, steg Olmerts populartiet blant velgerne fra 25 til 35 prosent etter at angrepet ble kjent.[29]

2. oktober 2007 bekreftet IDF at angrepet hadde funnet sted, etterfulgt av en forespørsel fra Haaretz om å fjerne sensuren; men IDF fortsatte med å sensurere detaljene om selve operasjonen og målet.[30]

En israelsk journalist som skrev for Haaretz sa at «vi kan trygt si at bak den suksessfulle hemmelige kampanjen ligger en enorm feil», nemlig feiltakelse at en kunne provosere Assad til et militært svar: «den som forventet at han skulle svare på operasjonen på en militær måte, tok feil»[31] Men de aller fleste reportasjene i Haaretz og andre israelske media, fremholdt det motsatte synspunktet.

Syria

[rediger | rediger kilde]

Syria sa først at landets antiluft-våpen hadde skutt mot israelske fly som bombet tomme områder i ørkenen[32] og senere, mot ubrukte militære bygninger.[33]

På et møte i FN 17. oktober sa en ukjent syrisk representant at et atomanlegg ble truffet i angrepet, men Syria benektet uttalelsen og la til at «slike anlegg fins ikke i Syria». Det stats-drevne nyhetsbyrået meldte senere at utenlandske media hadde feilsitert den syriske diplomaten.[34]

Andre arabiske land

[rediger | rediger kilde]

Ingen arabiske regjeringer ved siden av Syria har formelt kommentert hendelsene 6. september. Den egyptiske ukeavisen Al-Ahram kommenterte den «synkroniserte stillheten fra den Arabiske verden». Ei heller Israel, Syria eller USA har offisielt kommet med en detaljert beskrivelse av hva som skjedde under operasjonen. Ulike eksperter og kommentatorer i media har fylt opp vakuumet av informasjon med å komme med sine forslag til hva som skjedde den natten. Vestlige kommentatorer mente at mangelen på arabisk fordømmelser, trusler om gjengjelder og støtte til Syria, var et signal på at de fleste arabiske regjeringene støttet det israelske angrepet på et eller flere nivåer. Selv Iran har ikke offisielt kommentert det israelske angrepet.[35]

Tyrkia

[rediger | rediger kilde]

I løpet av de to første dagene etter operasjonen, meldte tyrkisk media at det var oppdaget israelske drivstofftanker i den tyrkiske Hatay og Gaziantep provinsen, og det tyrkiske utenriksdepartementet leverte en formell protest til den israelske ambassadøren.[32][36] 28. oktober fortalte statsminister Olmert til regjeringen sin at han hadde unnskyldt overfor Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdoğan hvis Israel hadde flydd inn i tyrkisk luftrom. I en uttalelse som ble sluppet til media etter møtet sa han: «I mine samtaler med den tyrkiske statsministeren, fortalte jeg han at hvis israelske fly hadde vært inne i tyrkisk luftrom, så var det uten hensikt, hverken på forhånd eller i noe tilfelle, om å forbryte seg mot eller underminere tyrkisk suverenitet som vi respekterer».[34]

USA

[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske forsvarsministeren Robert Gates ble spurt han trodde at Nord-Korea hjalp Syria med å skaffe seg atomvåpen, men han besvarte bare at «Vi følger nøye med på Nord-Korea. Vi følger nøye med på Syria».[37]

Representantenes hus sin resolusjon 674 av 24. september 2007, uttrykte «ubetinget støtte» til «Israels rett til selvforsvar stilt ovenfor trusselen av atomvåpen eller militær trussel fra Syria».[10]

The New York Times publiserte 26. oktober satellittbilder som viste at syriske myndigheter hadde fjernet omtrent alt materiale fra anlegget som ble bombet, eller begravd det. Amerikansk etterretning meldte at en slik operasjon vanligvis tok et år, og uttrykte forbauselse over farten som arbeidet ble utført med. Tidligere våpeninspektør David Albright sa at han trodde at arbeidet ble utført så raskt for å skjule bevisene for omverdenen.[38][39]

Nord-Korea

[rediger | rediger kilde]

En talsmann for Nord-Koreas utenriksdepartement fordømte det israelske angrepet på syrisk område 11. september 2007 og uttrykte støtte til Syria.[40]

IAEA

[rediger | rediger kilde]

28. oktober kritiserte IAEAs leder Mohamed ElBaradei operasjonen, og sa at å bombe først og stille spørsmål etterpå «undergravde systemet og leder ikke til noen løsning på noen mistanke».[41] IAEA hadde observert nedbyggingen av atomanlegget ved Yongbyon i Nord-Korea siden juli 2007, og var ansvarlige for overvåkingen av atom-materialet og annet atomutstyr fra det anlegget.[42]

Kritikk av etterretningsdataene

[rediger | rediger kilde]

Professor William Beeman, en professor ved the University of Minnesota, kom med flere kritiske spørsmål om bildene som CIA frigjorde av den påståtte atomreaktorene virkelig var ekte. Beeman påpekte det han påstod var irregulariteter ved bildene, at deler var skarpere enn andre deler, at det ikke var noe synlig antiluftsskyts eller andre forsvarsinstallasjoner på bildene.[43]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d (en) Mahnaimi, Uzi. "Snatched: Israeli commandos ‘nuclear’ raid", The Sunday Times, 23. september 2007
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. oktober 2007. Besøkt 24. oktober 2012. 
  3. ^ a b (en) Beaumont, Peter. "Was Israeli raid a dry run for attack on Iran?", The Observer, 16. september 2007
  4. ^ (en) "Officials say Israel raid on Syria triggered by arms fears Arkivert 4. mai 2008 hos Wayback Machine.", Reuters, 12. september 2007
  5. ^ (en) NKorea-Syria nuclear work had military aims: White House, Associated French Press, 24. april 2008
  6. ^ a b c (en) Mahnaimi, Uzi (16. september 2007). «Israelis ‘blew apart Syrian nuclear cache’». The Sunday Times. Besøkt 16. september 2007. 
  7. ^ (en) Hersh, Seymour. "A Strike in the Dark", The New Yorker, 11. februar 2008
  8. ^ (en) "Turkish FM slams Israel over fuel tanks", The Jerusalem Post, 10. september 2007
  9. ^ (en) "Syria blast 'linked to chemical weapons': report", Agence France-Presse (AFP), 19. september 2007
  10. ^ a b (en) "Bill H. Res. 674: Expressing the unequivocal support of the House of Representatives for Israel's right to self...", Representantenes hus, vedtak 24. september 2007
  11. ^ (en) Raddatz, Martha. "EXCLUSIVE: The Case for Israel's Strike on Syria", ABC News, 19. september 2007
  12. ^ (en) Hess, Pamela. "White House says Syria 'must come clean' about nuclear work[død lenke]", 25. april 2008, The Associated Press
  13. ^ (en) "Report: Turkish FM to discuss Syria in J'lem", The Jerusalem Post, 6. oktober 2007
  14. ^ (en) Melman, Yossi. "Records on N. Korean ship docked in Syria were altered", Haaretz, 17. september 2007
  15. ^ (en) Kessler, Glenn. "Syria-N. Korea Reports Won't Stop Talks", The Washington Post, 15. september 2007
  16. ^ (en) Butcher, Tim (17. september 2007). «N Korean ship 'linked to Israel's strike on Syria'». The Daily Telegraph. Arkivert fra originalen 13. oktober 2007. Besøkt 17. september 2007. 
  17. ^ (en) "Report: Defecting Iranian official gave info before alleged Syrian foray", The Jerusalem Post, 28. september 2007
  18. ^ (en) "Syria complains to U.N. about Israeli airstrike", CNN, 11. september 2007
  19. ^ (en) Kessler, Glenn. "N. Korea, Syria May Be at Work on Nuclear Facility", The Washington Post, 13. september 2007
  20. ^ (en) "Arab League center denies it was Israeli raid target Arkivert 16. januar 2009 hos Wayback Machine.", Middle East Times, 30. september 2007
  21. ^ (en) "Assad sets conference conditions", BBC News, 1. oktober 2007
  22. ^ (en) Sanger, David. "Israel Struck Syrian Nuclear Project, Analysts Say", The New York Times, 14. oktober 2007
  23. ^ (en) Mahnaimi, Uzi. "Israelis hit Syrian ‘nuclear bomb plant’", The Sunday Times, 2. desember 2007
  24. ^ (en) Urquhart, Conal. Speculation flourishes over Israel's strike on Syria, The Guardian, 17. september 2007
  25. ^ (en) Harel, Amos. ANALYSIS: Mummed media base IAF strike reports on world press Arkivert 2. august 2007 hos Wayback Machine., Haaretz, 16. september 2007
  26. ^ (en) Netanyahu says Israel carried out Syria air raid, he backed it", Associated French Press, 19. september 2007
  27. ^ (en) Ephron, Dan. "The Whispers of War", Newsweek, 1. oktober 2007
  28. ^ (en) Olmert says he is ready to make peace with Syria, The Jerusalem Post, 17. september 2007
  29. ^ (en) Mysterious airstrike in northern Syria boosts Olmert's popularity: Poll", Associated Press, International Herald Tribune, 18. september 2007
  30. ^ (en) Oren, Amir. IDF lifts censorship on air strike against Syria target Arkivert 10. februar 2010 hos Wayback Machine., Haaretz, 2. oktober 2007
  31. ^ (en) Oren, Amir. "The consistency of error", Haaretz, 3. oktober 2007
  32. ^ a b (en) "Turkey Asks Israel About Fuel Tanks[død lenke]", Associated Press, 9. september 2007
  33. ^ (en) Israel admits air strike on Syria, BBC News, 2. oktober 2007
  34. ^ a b (en) USAF struck Syrian nuclear site, The Jerusalem Post, 2. november 2007
  35. ^ (en) Weitz, Richard. "Israeli Airstrike in Syria: International Reactions Arkivert 12. mai 2008 hos Wayback Machine.", James Martin Center for Nonproliferation Studies (CNS) ved Monterey Institute of International Studies (MIIS), 1. november 2007.
  36. ^ (en) Turkey complains to Israel over fuel tanks found near border with Syria: reports", Associated Press, International Herald Tribune, 9. september 2007
  37. ^ (en) Speculation heats up over what Israel hit in Syria, Associated French Press, 16. september 2007
  38. ^ (en) Alleged Syrian atomic reactor 'vanishes'", The Jerusalem Post, 26. oktober 2007
  39. ^ (en) Syria Update II: Syria Buries Foundation of Suspect Reactor Site". Institute for Science and International Security, 26. oktober 2007
  40. ^ (en) DPRK slams Israel for intruding Syria's air territory, World, China: Xinhua News Agency, 11. september 2007
  41. ^ (en) IAEA chief criticizes Israel over Syria raid", Reuters, 28. oktober 2007
  42. ^ (en) IAEA: Implementation of Safeguards in the DPRK", IAEA: Statements of the Director General, Vienna, 3. mars 2008
  43. ^ (en) The Guardian: Are these Syrian nuclear pictures faked?, 1. mai 2008

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Operasjon_Orchard&oldid=23386409»