Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                
Hopp til innhold

Skrue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Treskrue med Pozidriv (stjerne) spor
Et utvalg av forskjellige skruetyper:1. Selvborende plateskrue, hode med Phillips-spor 2. Selvborende skrue for sandwichmaterialer, hode med Phillips-spor 3. Monteringsskrue, hode med Phillips-spor 4. Selvborende monteringsskrue, hode med Phillips-spor 5. Monteringsskrue, hode med Pozidriv-spor 6. Treskrue, hode med Pozidriv-spor 7. Monteringsskrue, sekskanthode med Pozidriv-spor 8. Selvborende skrue for metallplater, med pakning, sekskanthode 9. Monteringsskrue, sekskanthode med flatspor 10. Plateskrue i rustfritt stål, rett hakkhode a) Selvborende spiss b) Vinger for flere lag tynnplater
Forskjellen mellom bolt og skrue
Maskinskrue med flenshode og kombinert utvendig sekskanthode og Phillips-stjerne, brukt i mange datamaskiner

En skrue er et skaft med en heliks på overflaten. De to viktigste bruksområdene er som festemiddel og som en enkel maskin for å omdanne en roterende kraft til en lineær kraft.[1]

Forskjellen på skruer og bolter er at en skrue skrus inn i et treverk, eller lignende materiale. En bolt forbinder to metalldeler eller annet materiale. Bolter finnes også i mye større dimensjoner enn skruer. Bolter i små størrelser og selvgjengende (selvskjærende) skruer for tynnplater kalles også for maskinskruer.

Skruer klassifiseres blant annet etter fastheten og hardheten til materialet, type hode (for ulike verktøy) og typen gjenger.

Etter bruksområde

[rediger | rediger kilde]

Noen typer skruer etter bruksområde er:

  • Treskrue, forskjellige varianter egnet for å festes i treverk
  • Fransk treskrue, type grov treskrue som kan tåle mye belastning
  • Terrasseskrue, skruer laget for å tåle vær og vind og er derfor ofte laget av rustfritt stål
  • Gipsskrue, egnet for å festes i gipsvegg
  • Sponplateskrue, egnet for å feste sponplater og lignende materialer
  • Plateskruer, egnet for å feste plater, profiler og lignende materialer
  • Justerbare karmskruer, for å feste dør- og vinduskarmene til veggen, de kan justeres karmen etter at de er skrudd inn
  • Takskruer, for å feste takplater til takstolene uten å ødelegge takplatene
  • Plastskrue, egnet for skrus i plastgjenger eller plast (selvgjengende)
  • Enveisskrue, sikkerhetsskrue med en sporprofil på hodet som gjør det umulig å skru den ut igjen
  • Maskinskrue (tynnplateskrue), selvgjengende metallskrue brukt for montering mot metallplater, også kalt plateskruer
  • Bolt, som regel med metriske gjenger


Treskruer

[rediger | rediger kilde]

Treskruer er i dag som regel selvborende ved å ha et fiberkutt som gjør at det tar bedre og minsker behovet for foboring. Fiberkuttet har noen likheter med den selvgjengende delen på enkelte andre skruer. Blant spesielle overflatebehandlinger kan det nevnes galvanisert, varmforsinket, rustfritt (A2) og syrefast (A4).

Maskinskruer, monteringskruer og bolter

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Bolt

Maskinskruer og monteringskruer er beregnet til å montere sammen deler av tynnplater i metall og andre materialer, monteringskruer har ofte en fast skive under under hodet for ikke å ødelegge underlaget, et flenshode.

Maskinskruer og bolter benyttes når det er gjengede hull i metaller eller andre materialer, eller når man benytter mutter.

Metriske bolt dimensjoner går i stepp M4, M6, M8 til M68 for (vanlige) grov-gjenger og MF3, MF4, MF5 til MF52 for fingjenger.

Selvborende (selvskjærende) skruer

[rediger | rediger kilde]
Selvborende maskinskrue

Utdypende artikkel: Selvskjærende skrue

Selvborende (selvskjærende) skrue er en skrue med en spiss som har en evne til å lede bort rester som fremkommer ved nedboring i emnet. Det er derfor ikke nødvendig med forboring, hvilket sparer både tid og slitasje på boremateriell. De kan brukes i metallplater, og er selvskjærende selv om de kun er i inngrep med platen i skruehullets overflate.

Øyeskrue

Det finnes et utall typer varianter av spesialskruer.[2] Noen eksempler er:

  • Øyeskrue
  • Ankerbolt
  • Ansatsskrue
  • Fasadeskrue
  • Bestongskrue
  • Enveisskrue
  • Krok
  • Driveskrue, selvgjengende spesialskrue ment for å slås inn med hammer og ikke fjernes igjen. Brukes blant annet til nummerplater på teknisk utstyr.
  • Sikret skrue, skrue som kan løsnes, men ikke skrues helt ut av utstyret (engelsk captive screw).
  • Skruer med sikret skive, det vil si at skiven henger fast på skruen (engelsk captive washer).

Møbelskrue kan vise til ulike typer skruer (og noen ganger muttere) brukt på møbler, og særlig flatpakkede møbler.

I tillegg finnes det en rekke spesielle mutre (se mutter for utdypende artikkel):

Noen skruehoder: (a) panhode, (b) knappehode, (c) rundt hode, (d) sopphode (Truss), (e) flatt nedsenket, (f) linsehode.
  • Sylinderhode (engelsk: socket head): Har sylindrisk hode, og er vanlig på maskinskruer for innvendig sekskantnøkkel.
  • Utvendig sekskanthode (engelsk: hex bolt): Har utvendig sekskantet hode, og er vanlig på maskinskruer for fastnøkkel eller pipenøkkel. Brukes også på enkelte kraftige treskuer.
  • Nedsenket flatt hode (engelsk: countersunk flat head): Flat topp og konisk avskråning på undersiden av hodet. Gjør det mulig å nedsenke skruen i materialet. Vinkelen til nedsenkingen varierer mellom ulike standarder, og måles som den totale vinkelen til konen. Typen er mye brukt både på maskin og treskuer.
  • Knappehode (engelsk: button head eller dome head): Sylindrisk med rund topp. Noe brukt til maskin-, tre- og plastskruer.
  • Panhode (engelsk: pan head): Et lavt hode med stort areal og svakt avrundet utvendig toppkant.[3] Noe brukt til maskin-, tre- og plastskruer.
  • Linsehode (ovalt hode) (engelsk: oval head eller raised head): Et dekorativt skruehode med nedsenket underside og rundt topp.[4] Noe brukt til treskruer.
  • Rundt hode: Et kuppelformet brukt for dekorasjon.[4]
  • Sopphode (engelsk: mushroom head eller truss head: Lavere profil designet for å hindre demontering.
  • Trompethode (engelsk: bugle head): Ligner vanlig nedsenket, men med gradvis økning av vinkelen til nedsenkingen lik noe som kan minne om et signalhorn.
  • Ostehode[5] (engelsk: cheese head): Sylindrisk hode med høyde omtrent halvparten av diameteren.
  • Filisterhode[trenger referanse] (engelsk fillister head): Nesten sylindrisk hode, men svakt konveks nær toppen. Forholdet mellom høyde og diameter er litt større på fillisterskruen enn for tilsvarende skrue med ostehode. Tidligere brukt i en del maskinskruer, men blir i dag stort sett erstattet med sylinderhodeskruer.
  • Flensehode (engelsk: flanged head eller truss head): Et flenshode kan være hvilken som helst av de overnevnte hodene (unntatt nedsenkede varianter), men har i tillegg en integrert flens hvilket gjør at man ikke trenger en flat skive. Noe brukt til plast- og treskruer.
  • Firkanthode.

Typer spor

[rediger | rediger kilde]

Sporene på en skrue finnes i en rekke forskjellige utgaver. De vanligste typene i dag er flatt spor, krysspor, sekskantnøkkel og torx. Kryssport kalles også stjerne, og fås i flere undervarianter av de to typene Phillips og Pozidriv.

Utvendig sekskant

[rediger | rediger kilde]


Utvendig sekskanthode brukes ofte på maskinskruer i industrien, og festes som regel med fastnøkkel eller pipenøkkel, eventuelt skiftenøkkel. Størrelser på pipe- og fastnøkler (og tilhørende utvendige sekskanthoder) angis internasjonalt i millimeter etter korteste normalavstand fra flate til flate. Verktøystørrelsene oppgis kun med størrelse og suffikset mm, og må ikke forveksles med gjengestørrelsene som også angis i millimeter, men i istedet med en stor «M» foran. For eksempel angir «M4» og «M5» utvendige gjengediametre på henholdsvis 4 mm og 5 mm, mens verktøystørrelsene til M4- og M5-skruer med utvendig sekskanthode er henholdsvis 7 mm og 8 mm.

Metriske fastnøkler kan som hovedregel ikke benyttes på tommeskruer, eller omvendt. Det vil isåfall føre til unødig slitasje grunnet dårlig passform. Unntakene er 4 mm, 8 mm og 19 mm som i praksis er svært lik tommestørrelsene 516", 532" og 34".

Gjenger på metriske og tommeskruer er aldri kompatible.

Innvendig sekskant

[rediger | rediger kilde]


Sekskantnøkkel er svært vanlig både på forbrukervarer og innen industrien for eksempel på møbler, teknisk utstyr, verktøymaskiner og biler. Unbrako er et kjent varenavn for sekskantnøkler i Skandinavia, mens Allen er et kjent varemerke i USA. Metriske størrelser er angitt i millimeter etter den korteste avstanden fra flate til flate.

En fordel med sekskantnøkkel er at de vanlige metriske størrelsene er lagt opp slik det ikke er mulig å bruke en nøkkel med feil størrelse, og man unngår dermed fare for å ødelegge skruehodet eller verktøyet ved bruk av feil verktøy. Dette gjelder imidlertid ikke dersom man blander tommer og metrisk, ettersom tommestørrelsene i de fleste tilfeller faller mellom to metriske størrelser. Man kan derfor lett ødelegge både nøkler og skruer dersom man bruker metriske nøkler på tommeskruer, eller omvendt.


Torx har form som en sekskantet stjerne med avrundede kanter. Typen ble lansert av Textron, Inc. i 1967, og begynte å bli populær på 1990-tallet da patentet gikk ut. Denne typen skruer er vanlige i datamaskiner, forbrukerelektronikk og etter hvert også i biler, spesielt europeiske biler som Mercedes, BMW og Volkswagen.

Torx er designet slik at størrelsene ikke er knyttet opp til runde tall i hverken millimeter eller tommer, men istedet er utformet slik at samme nøkkelstørrelser brukes for både metriske og tommeskruer. Det at samme verktøy kan brukes både på metriske og tommeskruer gjør Torx attraktiv ettersom USA ikke enda har gått over til det metriske systemet. I tillegg tåler Torx en teoretisk høyere kraftoverføring enn vanlig sekskantnøkkel. Imidlertid er Torx-størelsene lagt opp slik at størrelsene ligger tett nok inntil hverandre til at nøkler i en størrelse for liten vil gripe skruen med redusert gripeevne, og dertil glippe når man skrur rundt, hvilket resulterer i skade på skruehode eller verktøy. Etter at Torx-patentet gikk ut i 1990 lanserte Textron Torx Plus. Denne har mer rette linjer for høyere kraftoverføring og mindre slitasje, men er ikke direkte kompatibel med vanlig Torx.


Flatt spor eller tverrspor er den eldste typen spor, og er den enkleste å produsere. Flatspor glipper imidlertid lett, og det at de kommer i svært mange forskjellige størrelser (bredde, tykkelse og dybde) øker faren for å bruke feil flatjern til verktøy. Flatspor er ikke beregnet på maskinell tiltrekning (f.eks. med boremaskin ettersom verktøyet da ofte vil hoppe ut av sporet. Flatspor brukes fremdeles noe i snekkerarbeid.[trenger referanse]

Phillips (stjerne)

[rediger | rediger kilde]


Phillips (ofte forkortet PH) har noe avrundede hjørner inne i sporet, slik at verktøyet skal glippe i stedet for å trekke til skruen for hardt. Dette sporet ble lansert av The Phillips Screw Company, derav navnet Phillips head på engelsk.

Phillips-hodet kommer i mange ulike størrelser, og det er viktig å bruke rett størrelse for å unngå at skruen glipper. Det er mulig å bruke Phillips-verktøy på Pozidriv-skuer, men man vil ikke få like bra indeksering og gripeevne. Derimot bør man unngå å bruke Pozidriv-verktøy på Phillips-skuer ettersom verktøyet ikke vil indeksere ordentlig på skruen, hvilket gir stor fare for at verktøyet glipper og skader verktøyet og/eller skruehodet.

Pozidriv (stjerne)

[rediger | rediger kilde]


Pozidriv (ofte forkortet PZ) ble lansert av Phillips Screw Company og American Screw Company. Det har fire ekstra kontaktpunkter i forhold til krysspor, og er laget for å gi ekstra indeksering og gripeevne slik at verktøyet ikke skal glippe. Pozidriv-hodet kommer i mange ulike størrelser, og det er viktig å bruke rett størrelse for å unngå at verktøyet glipper.

Det er viktig å ikke bruke Pozidriv-verktøy på Phillips-skuer (eller andre stjerneskruer), ettersom verktøyet ikke vil indeksere ordentlig på skruen hvilket gir stor fare for at verktøyet glipper og skader verktøyet og/eller skruehodet. Omvendt fungerer ofte greit, altså å bruke Philips-verktøy på Pozidriv-skruer, men er selvsagt avhengig av at størrelsen er rett.

Firkanthode

[rediger | rediger kilde]


Firkanthode eller Robertson var tidligere vanlig på møbler og andre gjenstander fra Canada. Den svært kjente Ford Model T som ble produsert fra 1908 til 1927 brukte firkanthoder, men skruetypen brukes veldig lite i dag.


Tri-wing brukes som en sikkerhetsskrue, for eksempel der en produsent av noe utstyr ikke ønsker at forbrukeren skal demontere utstyret.


Torq-Set er uvanlig i Norge, men brukes på moderne fly.


Spanner har to runde hull ved siden av hverandre. De er laget for å hindre tukling og hærverk, og tåler mye mishandling. De er vanlig brukt på heiser i USA.


Loxspor er det nyeste skruehode som har blitt lansert med sitt dype spor. Skruehode har best grep og har minst sjanse for å bli ødelagt.[trenger referanse] Denne typen påstås også å være enklere og billigere å produsere,[bør utdypes] og har blitt nevnt som en kandidat til å erstatte Torx.[trenger referanse]

Det er også flere andre skruehodetyper i USA som kun kan skrues inn, for å motarbeide demontering, f.eks. i WC-vegger.

Eksempler på skruer som kan skrus for hånd uten verktøy er tommelskrue, krage-tommelskrue og vingemutter.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Skrueguide: Bruk riktig type skrue». https://www.staypro.no. Besøkt 1. februar 2024.  Ekstern lenke i |verk= (hjelp)
  2. ^ november 2021, Av Redaksjonen-12. «Spesialskruer». Gjør Det Selv. Besøkt 20. desember 2021. 
  3. ^ "Different Kinds of Bolt and Screw Heads Arkivert 29. oktober 2017 hos Wayback Machine.", AFI, Retrieved April 26, 2016.
  4. ^ a b Mitchell, George (1995), Carpentry and Joinery (3rd utgave), Cengage Learning, s. 205, ISBN 978-1-84480-079-7, https://books.google.com/books?id=XVFyWYdRsZMC&pg=PA205. 
  5. ^ Innføring i skruer, spiker og festeplugger - Byggmakker

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • (en) Screws – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) Screw – galleri av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata