Toppidrett
- For skolefaget, se Toppidrett (skolefag)
Toppidrett, eller eliteidrett, er begrep som nyttes for all konkurranseidrett som tilhører det høyeste nivået internasjonalt. For noen vil også det høyeste nivået nasjonalt kvalifisere som toppidrett. Begrepet brukes også for de utøverne som trener systematisk og målrettet på en slik måte at det ligger til rette for å nå dette høyeste nivået. En utøver som bedriver toppidrett omtales som en toppidrettsutøver.
Toppidrett defineres som trenings- og forberedelsesarbeid på linje med de beste i verden, avhengig av den enkelte idretts egenart og utbredelse. Arbeidet fører til jevnlige prestasjoner på internasjonalt toppnivå. Idretten er for disse utøverne en hovedbeskjeftigelse.[1]
Toppidrett har vært viktig for utviklinga av moderne idrettsbevegelser, og dermed indirekte for å fremme fysisk trening og bedre folkehelse. Den har også vært brukt aktivt i politisk og nasjonalistisk propaganda. Toppidretten er en viktig del av vår tids underholdnings- og populærkultur med mange kjente utøvernavn og med stor økonomisk betydning på flere samfunnsområder.
Toppidrett og breddeidrett
[rediger | rediger kilde]Toppidretten nevnes ofte som en motsetning til masse- eller breddeidretten som isteden satser på organiserte idrettsaktiviteter for alle på et lavere nivå eller på flere idrettsaktiviteter istedenfor å begrense seg til ett felt. Breddeidretten kan imidlertid danne grunnlag for å finne og utvikle talenter for seinere spesialisering innen eliteidretten. På samme måte kan gode toppidrettsresultater stimulere og inspirere breddeidretten.
I Norge har det vært vanlig å støtte breddeidrett for å fremme sunn fysisk aktivitet og samfunnsbyggende nettverk. Samtidig har det vært stor politisk vilje til å stimulere toppidretten, særlig innen vintersport. Tradisjonelt har totalitære samfunnssystemer brukt toppidrett som politisk virkemiddel for å oppnå internasjonal anerkjennelse. Det gjelder blant annet det tidligere kommunistiske Sovjetunionen og land i Øst-Europa samt dagens Kina, der en har brukt store ressurser og strenge metoder for å oppnå de beste plasseringene i internasjonal idrett. Også i den markedsstyrte, reklamefinansierte verden har en utviklet målrettet metodikk for å fremme toppidrettsutøvere og bli best.
Den prestasjonskrevende konkurranseidretten fordrer store anstrengelser og grundig planlegging med langvarig trening, egne dietter og tilpasset livsførsel for å bringe utøveren opp på et toppnivå. Dette har i mange tilfeller ført til et stort støtteapparat med tilrettelagte forhold, trenere og andre hjelpere. Også utstyrsprodusentene utvikler stadig bedre idrettsutstyr. Det er heller ikke uvanlig med ulike former for medisinske preparater og doping for å bli best, selv om dette i utgangspunktet foreløpig er forbudt.
Konflikten mellom bredde- og toppidretten i Norge ble mindre med TRIM-kampanjen i 1967. Mosjonsidretten fikk ytterligere utbredelse og oppslutning gjennom mosjonsløp, turrenn og andre bredt anlagte arrangementer på 1970-tallet. Joggebølgen er i dag delvis erstattet med trening ved private helsestudioer.
Toppidrett i Norge
[rediger | rediger kilde]I tillegg til fotball er ski- og vintersport tradisjonelle populære idretter i Norge, og norske toppidrettsutøvere har lange tradisjoner for å hevde seg blant de beste internasjonalt i disse disiplinene. Populære vintersporter er langrenn, kombinert, skøyteløp, skihopping, skiskyting og alpine grener.
Norges Idrettsforbund (NIF), som består av 55 særforbund og er den største norske idrettsorganisasjonen, organiserer både toppidrett og breddeidrett. I 1996 ble NIF slått sammen med Norges olympiske komité til Norges drettsforbund og olympiske komité. Navnet i dag er Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). NIF er ansvarlig for å samordne toppidretten i Norge gjennom sin avdeling Olympiatoppen.
Toppidrettsgymnas
[rediger | rediger kilde]I Norge finnes det flere såkalte toppidrettsgymnas, det vil si videregående skoler som gir elevene gode treningsmuligheter ved siden av studiespesialisering. Skoler med utdanningsprogrammet idrettsfag legger også i ulik grad til rette for å bedrive toppidrett ved siden av videregående opplæring. Tilbudet består blant annet av et eget fag med navnet toppidrett.
Av skoler som har slike tilbud til toppidrettsutøvere er en rekke offentlige skoler som tilbyr programfag idrett, blant andre Bjerke videregående skole på Linderud i Oslo og Hovden videregående skole i Bykle kommune i Vest-Agder, og de ideelle friskolene WANG Toppidrett i Oslo, Fredrikstad, Stavanger, Tønsberg og Hamar, og Norges Toppidrettsgymnas i Bærum, på Geilo, Kongsvinger og Lillehammer.
Kommersialisering og sponsing
[rediger | rediger kilde]Fra 1980-tallet ble toppidretten mer kommersiell i Norge, blant annet med økt sponsing fra næringslivet. De fleste toppidrettsutøvere har brukt sin kjendisstatus i reklame. Enkelte har også sørget for oppmerksomhet til veldedige organisasjoner og ideelle kampanjer. Det er også flere kjente motivasjonsrådgivere og trenere.
Toppidrett og kjønn
[rediger | rediger kilde]Innen mange idretter kategoriseres øvelsene etter kjønn. Individer som har fått tildelt kjønn før puberteten kan konkurrere i tilsvarende kategori. Individer som var hannkjønn gjennom puberteten men så har nytt kjønn kan bare delta i kvinneklassen dersom de er operert for minst to år siden, de er juridisk kvinner, og har brukt hormoner for å minske kjønnsavhengige fordeler innen sporten.[2] I 2018 ble det innført grenser på testosteronnivå innen friidrett, og ingen med nivå over 5nmol/L får delta i kvinneklassen på mellomdistanse. (Normalt nivå for kvinner er mellom 0,12 og 2,43 nmol/L, mens menn har 7,7 til 34,7.) [3]
Sørafrikanske Caster Semenya, som har naturlig høyt testosteronnivå, ble allerede som 18-åring kjønnstestet før VM i Berlin i 2009, og fikk konkurrere i kvinneklassen. I 2014 ble sprinteren Dutee Chand utestengt etter å ha for høyt testosteronnivå, men fikk i 2015 konkurrere igjen. I 2018 kom det nye regler etter at fordelen av høyt testosteron ble dokumentert. Caster Semenya forsøkte å anke endringene, men tapte i 2019 og ble utestengt fra kvinneklassen. Semenya anket til sveitsisk høyesterett, som gav henne midlertidig medhold, men 30. juli 2019 avgjorde retten at IAAF-reglene for testosteronnivå var lovlige.[3] Semenya ville ikke ta hormoner for «å passe inn»[4] og anket saken til Den europeiske menneskerettsdomstol i november 2020.[5][6] Hekkeløperen CeCe Telfer konkurrerte som mann frem til 2017, og vant kvinneklassen på 400m hekk i 2019 etter hormonbehandling.[7]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ olympiatoppen.no: Definisjon toppidrett Arkivert 10. august 2022 hos Wayback Machine. Hentet 1. juli 2010
- ^ «IOC approves consensus with regard to athletes who have changed sex - Olympic News». International Olympic Committee (på engelsk). 8. november 2020. Besøkt 15. mars 2021.
- ^ a b «Swiss court issues temporary ruling saying Semenya can run». Global Sport Matters (på engelsk). 3. juni 2019. Besøkt 15. mars 2021.
- ^ «Semenya says case has 'destroyed' her». BBC Sport (på engelsk). Besøkt 15. mars 2021.
- ^ «New IAAF testosterone rules could slow Caster Semenya by up to seven seconds». the Guardian (på engelsk). 26. april 2018. Besøkt 15. mars 2021.
- ^ «IAAF regulations for female athletes with high testosterone levels». Global Sport Matters (på engelsk). 15. november 2019. Besøkt 15. mars 2021.
- ^ Ennis, Dawn (3. juni 2019). «NCAA champion says being transgender gives her no advantage». Outsports (på engelsk). Besøkt 15. mars 2021.