Angola

Republikken Angola
República de Angola
Flagg Riksvåpen
Ligger ved		Atlanterhavet
Innbyggernavn		Angolaner, angolansk‌
Grunnlagt		25. august 1992
Hovedstad		Luanda
Tidssone		UTC+1
Areal  – Totalt  – Vann		Rangert som nr. 23 1 246 700 km² 0 %
Befolkning  – Totalt		Rangert som nr. 58 32 866 270 (2020)
Bef.tetthet		26,36 innb./km²
HDI		0,586 (2021)
Lesekyndighet		66 % (2014)
Styreform		Republikk med presidentsystem
President		João Lourenço
Visepresident		Bornito de Sousa
Offisielt språk		Portugisisk
Uavhengighet fra		Portugal 11. november 1975
Valuta		Angolansk kwanza (AOA)
Nasjonaldag		11. november
Nasjonalsang		«Angola Avante!»
ISO 3166-kode		AO
Toppnivådomene		.ao
Landskode for telefon		+244
Landskode for mobilnett		631
Angola på Commons

Angola er et land som ligger på vestkysten av Afrika. Landet grenser til Namibia, Zambia, Den demokratiske republikken Kongo og Republikken Kongo (Kongo-Brazzaville). Hovedstaden Luanda har om lag 3 millioner innbyggere.

Angola har store naturressurser som olje, gass og diamanter, men er likevel et fattig land. Forventet levealder ligger på 53,7 år, og skrivekyndigheten er på 70,6 %. Landet ligger på 149.-plass på FNs utviklingsindeks.

Etymologi

Navnet Angola stammer fra det portugisiske koloninavnet Reino de Angola (Kongeriket Angola), og er nevnt i 1571 av Paulo Dias de Novais. Toponymet ble av portugiserne avledet fra tittelen ngola, som ble båret av kongeriket Ndongos regenter. Ndongo var et kongedømme i høylandet mellom elvene Kwanza og Lukala, et område vanligvis tilskrevet Kongeriket Kongos regenter, men var et område som søkte større grad av uavhengighet i løpet av 1500-tallet.

Geografi

Angola grenser til Namibia i sør, Zambia i øst, Den demokratiske republikken Kongo i nordøst og Atlanterhavet i vest. Eksklaven Cabinda grenser også til Republikken Kongo i nord. Angolas hovedstad, Luanda, ligger ved atlanterhavskysten i nordvest i landet. Angolas gjennomsnittstemperatur ved kysten er 16 °C om vinteren og 21 °C om sommeren.

Demografi

Angola har tre etniske hovedgrupper, og alle snakker bantu-språk: Ovimbundu 37 %, mbundu 25 % og bakongo 13 %. Andre grupper er chokwe (eller lunda), ganguela, nhaneca-humbe, ambo, herero og xindunga. I tillegg utgjør mestiçoer, angolanere av blandet europeisk og afrikansk opphav, rundt 2 % med en liten (1 %) befolkning av hvite, hovedsakelig etniske portugisere. Portugiserne utgjør den største ikke-afrikanske befolkningen med minst 30 000, men mange innfødte angolanere kan kreve portugisisk nasjonalitet etter portugisiske lover.

I 1975 slo 250 000 cubanske soldater seg ned i Angola for å hjelpe MPLA-styrkene med å kjempe for sin uavhengighet. Disse cubanerne er av europeisk og asiatisk (hovedsakelig kinesisk) opphav, mens andre inkluderte dem som hadde forfedre i Angola. Men i 1989 forlot nesten alle cubanerne landet etter at en fredsavtale mellom Angola, Cuba og Sør-Afrika ble signert.

Portugisisk er både det offisielle og dominerende språket og blir snakket i hjemmene til rundt to tredjedeler av befolkningen, inkludert cubanerne, portugiserne og mestiçoer, og som et andrespråk av mange flere. 40 % av angolanerne snakker bantu-språkene (mest utbredt av disse er ovimbunda, kimbundu og kikongo) som sitt morsmål. Mange utdannede angolanere snakker engelsk som andre- eller tredjespråk. Cubanerne snakker spansk, men nesten ingen av deres etterkommere snakker det.

Den store majoriteten av innbyggerne er av bantu-opphav med noe blanding i Kongo-distriktet. I sørøst finnes det forskjellige stammer av buskmenn. De mest kjente av bantu-stammene er ba-kongo (ba-fiot) som hovedsakelig holder til i nord, og abunda (mbunda, ba-bundo) som okkuperer den sentrale delen av landet og tar sitt navn fra ngola-stammen til abunda. En annen av disse stammene, bangala, som lever på den vestre bredden av øvre Kwango, må ikke forveksles med bangala i midten av Kongo. I abunda finnes det betydelig portugisisk blod. Ba-lunda bor i Lunda-distriktet. Langs øvre Kunene og i andre distrikter på platået bor det boere. Boerbefolkningen er på rundt 2000 personer. I kystlandsbyene er majoriteten av de hvite innbyggerne portugisere.

Katolisismen er fortsatt den dominerende religionen, selv om et økende antall kirker skaffer seg flere tilhengere, særlig evangelismen. Innfødte religioner er fremdeles nokså viktige i Angola.

Historie

Hovedartikkel: Angolas historie

Angola var en portugisisk koloni og senter for den portugisiske slavehandelen til Brasil helt fra 1500-tallet. Rundt 1960 ga de andre europeiske kolonimaktene opp sine kolonier i Afrika, men Portugal nektet fortsatt å gi opp sine. Dette førte til at angolanerne tok til våpen for å frigjøre seg, og i 1975 trakk også Portugal seg ut av sine afrikanske kolonier. Etter dette brøt det ut borgerkrig mellom frigjøringsbevegelsen MPLA som ble støttet av Østblokken, og UNITA som ble støttet av USA og apartheidregimet i Sør-Afrika. Kubanske og sørafrikanske styrker deltok på hver sin side i borgerkrigen. Borgerkrigen resulterte i at om lag fire av Angolas fjorten millioner innbyggere måtte flykte.

De første forsøkene på å inngå en fredsavtale ble innledet i 1991. Det ble avholdt et valg i 1992 som MPLA vant, noe som gjorde at UNITA fortsatte borgerkrigen. Andre runde ble ikke gjennomført og krangel om resultatet medførte en oppblussing av borgerkrigen. Resultat av borgerkrigen ble massiv fattigdom, flyktninger og en skakkjørt økonomi. I 1994 ble det igjen forsøkt å inngå en fredsavtale, Lusakaavtalen. FN-styrker ble innsatt for å sikre avtalen, men det ble aldri oppnådd fullstendig fred og i 1998 brøt avtalen fullstendig sammen. UNITAs leder Jonas Savimbi ble drept i februar 2002, og en ny fredsavtale ble påbegynt i april 2002. Avtalen bygger på Lusakaavtalen og har innebåret at en rekke av UNITAs soldater er blitt integrert i Angolas hær. De øvrige soldatene befinner seg i egne leire.

Generelt er landet preget av de store ødeleggelsene etter borgerkrigene, og det anslås at cirka 4 millioner av landets 14 millioner innbyggere er interne flyktninger. Landet står derfor overfor et stort gjenoppbyggingsarbeide.

Angola er i dag Afrikas nest største oljeprodusent etter Nigeria. Oljen står for om lag nitti prosent av eksportinntektene.

8,3 millioner velgere hadde registrert seg foran valget 5. september 2008, det første valget i fredstid.

Politikk

Den utøvende grenen av styresmakten består av presidenten og rådet av ministere. Den politiske makten er konsentrert i presidentskapet. Ministerrådet som består av alle ministere og viseministere, møtes regelmessig for å diskutere politiske saker. Guvernører i de 18 provinsene er utnevnt av og tjener presidenten. Grunnloven fra 1992 etablerte grovlinjene i styresmaktens struktur og inneholder rettighetene og pliktene til borgerne. Det juridiske systemet er basert på portugisisk og vanlig lov, men er svak og fragmentert, og domstolene opererer bare i 12 av de mer enn 140 kommunene. En høyesterett tjener som appellinstans. En grunnlovsdomstol med dømmende vurdering har aldri blitt lagt ned i grunnloven til tross for statlig autorisering.

Den 27 år lange borgerkrigen i Angola herjet landets politiske og sosiale institusjoner. FN anslår at landet har 1,8 millioner internt fordrevne mennesker, mens det generelt aksepterte tallet for krigspåvirkede mennesker er 4 millioner. Dagliglivets forhold i landet og spesifikt Luanda (med en befolkning på 4 millioner) speiler kollapsen av den administrative infrastrukturen i tillegg til mange sosiale institusjoner. Den pågående alvorlige økonomiske situasjonen forhindrer stort sett styresmaktens støtte til sosiale institusjoner. Sykehus er uten medisiner eller grunnleggende utstyr, skoler er uten bøker og offentlig ansatte mangler ofte grunnleggende forsyninger for deres daglige arbeid.

Den 31. august 2012 ble det gjennomført valg i Angola. President Jose Eduardo dos Santos, som hadde regjert siden 1979, ble gjenvalgt med mer enn 70 prosent av stemmene. Ved valget i 2017 ble João Lourenco landets nye president. Han har igangsatt en omfattende politisk og økonomisk reformagenda, inkludert diversifiering av økonomien og kamp mot korrupsjon.

Provinser

Angola er delt inn i 18 provinser (provincias) og 158 distrikter (municipios). Provinsene i Angola er:

1 Bengo 2 Benguela 3 Bié 4 Cabinda 5 Cuando Cubango 6 Cuanza Norte

7 Cuanza Sul 8 Cunene 9 Huambo 10 Huila 11 Luanda 12 Lunda Norte

13 Lunda Sul 14 Malanje 15 Moxico 16 Namibe 17 Uige 18 Zaire

Kart over Angola med provinsene nummerert

Utenrikspolitikk

Angola og Norge

De diplomatiske forbindelsene mellom Angola og Norge ble opprettet i 1977. Norge har en ambassade i hovedstaden Luanda, ambassadør er Kikkan Marshall Haugen. I tillegg til Angola dekker ambassaden også Den demokratiske republikken Kongo, Republikken Kongo, Ekvatorial-Guinea, Gabon og São Tomé og Príncipe.

Norsk samarbeid med Angola konsentrerer seg til følgende områder: Energi, fiskeri, godt styresett og menneskerettigheter.

Norge samarbeider med statlige angolanske institusjoner (innen fiskeri, energi samt petroleum), FN-organisasjoner, nasjonale frivillige organisasjoner og norske organisasjoner. Kirkens Nødhjelp er den største norske organisasjonen med aktiviteter i Angola.

Det foregår mye samhandel mellom Angola og Norge, særlig innen oljenæringen. Flere norske selskaper innen oljeindustrien er representert i Angola, og Angola er en av Norges viktigste økonomiske partnere i Afrika. Det er også et nært politisk samarbeid med årlige politiske konsultasjoner og menneskerettighetskonsultasjoner. Angolas utenriksminister Manuel Augosto besøkte Norge i juni 2018 og Norges statsminister Erna Solberg besøkte Angola i desember samme år.

Økonomi

Angolas økonomi har gått gjennom en periode med rask forandring de senere årene og har gått fra forvirringen skapt av et kvart århundre med krig til å bli den raskest voksende økonomien i Afrika og en av de raskeste i verden. Vekst er nesten fullstendig drevet av voksende oljeproduksjon som passerte 1,4 millioner fat per dag sent i 2005. Kontrollen over oljeindustrien ligger i Sonangol-gruppen, et konglomerat som eies av den angolanske staten. Økonomien vokste med 18 % i 2005, veksten er ventet å nå 26 % i 2006 og bli over 10 % i resten av tiåret. Sikkerheten som fredsavtalen i 2002 brakte har ført til fornyet bosetning av fire millioner forflyttede mennesker, noe som har resultert i økning i landbruksproduksjonen i stor skala. Med inntektene fra oljeeksporten har regjeringen satt i gang ambisiøse utviklingsprogram i bygging av veier og for nasjonen annen grunnleggende infrastruktur.

Siden borgerkrigen tok slutt i 2002 har Angola opplevd en investeringsboom. Blant disse er mange norske oljeselskaper og selskaper som leverer til oljeindustrien. Blant norske selskaper som opererer i Angola finner man Statoil, Norsk Hydro og Det Norske Veritas. Angola er det landet utenfor Norge hvor Statoil pumper opp mest olje. Angola har en utbredt korrupsjon og ble i 2002 ranket på femdelt 124.-plass i Transparency International Corruption Perception (av i alt 133 land).

Norges økonomiske bistand til Angola er på 35,5 millioner kroner (2004).

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	44,0 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	14,7 %		2005, UNDP Database
Industriproduksjon
Konsumpriser
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet
Handelsbalanse	9,14 mrd $		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse	5,14 mrd US$		2006, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp	0,44 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	1810 US$		2005, UNDP Database

Kultur

Angolas kizomba som både er en musikktype og dans har de siste årene fått stor utbredelse i verden. Ordet kizomba er kimbundu, et angolansk språk og betyr fest.

Den mest berømte angolanske folkesangen er Kumbaya (Vær meg nær, O Gud). Men dens opphav i Angola er omstridt blant lingvister som antar at den oppstod i Gullah, et blandingsspråk fra kysten av Sør-Carolina/Georgia. Dersom dette er korrekt, så må sangen ha blitt eksportert til Angola, mest sannsynlig av amerikanske misjonærer, og så gjenoppdaget der på et senere tidspunkt.

Sport

Angola overrasket suverent med å kvalifisere seg til fotball-VM i Tyskland 2006, men klarte ikke å avansere til 8. dels-finalene. Angola har også gode lag i håndball og basketball.

Oppføring på UNESCO sine liste

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCO sin verdensarvlist (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvstede.

• M'banza-Kongo – hovedstaden i Kongoriket

Se også

• Verdens land
• Liste over byer i Angola

Litteratur

• Afrika. Oslo: Schibsted. 1979. s. 71. ISBN 8251607450. 
• Lundstøl, Sigrun Riedel (1995). Land i Afrika. Oslo: Faktum. s. 73. ISBN 8254002312. 

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Angola – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Angola – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Oversikt

• BBC – Angola
• OECD DEV/AfDB – Country Study: Angola
• (no) Statistikk og andre data om Angola i FN-sambandets nettsted Globalis.no

• Utenriksdepartementets informasjonssider om Angola

Styresmakter

• Republic of Angola Arkivert 10. mars 2021 hos Wayback Machine. Styresmaktens offisielle portal
• Angolas nasjonalforsamling offisiell side (på portugisisk)

Nyheter

• allAfrica – Angola – Nyhetsoversikt
• Angola Press – Regjeringskontrollert nyhetsorgan (på portugisisk, fransk og engelsk)
• Angonoticias Arkivert 26. april 2006 hos Wayback Machine. (på portugisisk) – En populær nyhetskilde i Angola
• Mangole Arkivert 25. april 2006 hos Wayback Machine. (på portugisisk) – Nyhetskilde i Angola
• Jornal de Angola (på portugisisk) – En populær avis i Angola

Annet

• Angola Conflict Briefing
• Artikkelsamling om oljevirksomheten i Angola [1]
• (no) Bakgrunnsinformasjon om konflikten i regionen hos FN-sambandets nettsted Globalis.no