K-vitamin – Store medisinske leksikon

K-vitamin er et vitamin som er nødvendig for dannelsen av flere typer proteiner som er involvert i koagulering av blod. Ved mangel på K-vitamin kan man få blødning fra slimhinner og hud, samt forlenget blødningstid.

Faktaboks

Også kjent som: koagulasjonsvitaminet

K-vitamin er egentlig et fellesnavn på tre grupper fettløselige forbindelser:

fyllokinonderivater (vitamin K₁) som finnes i grønne planter
menakinonderivater (vitamin K₂) som lages av mange mikroorganismer, som blant annet bakterier i tarmen
Menadion (vitamin K₃) som fremstilles kunstig og brukes som tilskudd

Alle tre gruppene har samme virkning, og animalsk vev kan inneholder alle tre typene av K-vitamin, selv om lagrene først og fremst består av K₁ og K₂.

Funksjon

K-vitamin fungerer som en kofaktor for karboksylering ved produksjon av protrombin og andre koagulasjonsfaktorer.

Det finnes flere stoffer som hemmer virkningen av vitamin K. Antikoagulasjonsmiddelet dikumarol virker ved å hemme karboksyleringen. Warfarin er også et antikoagulasjonsmiddel, og brukes blant annet som blodfortynnende medisin. Høye doser av ulike typer antikoagulasjonsmidler brukes i muse- og rottegift, og resulterer i at skadedyrene dør av indre blødninger.

Forekomst

Grønne bladgrønnsaker og innmat som lever og nyre har et høyt innhold av K-vitamin.

Vitamin K i form av K₂ produserer av bakterier i tarmen, og det er en viktig grunn både til at det svært sjelden oppstår mangel på vitamin K og at det ikke er etablert et dagsbehov. Undersøkelser tyder på at omtrent halvparten av vitaminet i kroppen stammer fra tarmbakteriene.

Ettersom morsmelk inneholder lite vitamin K, og tarmen er tilnærmet steril ved fødsel, gis nyfødte rutinemessig en sprøyte med vitamin K rett etter fødselen.

Bruk av antibiotika kan redusere inntaket av vitamin K fordi tarmens bakterieflora hemmes. Malabsorpsjonssykdommer kan også føre til vitamin K-mangel. I tillegg kan enkelte blodfortynnende medisiner virke hemmende på K-vitaminfunksjonen.

Historikk

K-vitamin ble oppdaget av den danske biokjemikeren Henrik Dam, som påviste blødninger under huden hos kyllinger fôret på K-vitaminfattig kost.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Vitaminer

Birger Svihus

Professor, NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet