Ankelledd. Fotbevegelser i ankelens to ledd. Selve ankelleddet er et hengselledd som tillater bevegelse mellom skinnebeinet og vristbeinet (grått). Denne bevegelsen fører kun foten «opp» og «ned» (øverste figur). Det underliggende vristleddet muliggjør sidebevegelser i foten, ved leddforbindelse mellom hælbeinet, fotrotsknoklene og vristbeinet (nederste figur). Til sammen utgjør de to leddene et slags «universalledd» som muliggjør bevegelser av foten i alle retninger. Deres prinsipielle utforming, med akser omtrent vinkelrett på hverandre, er vist på figuren i midten.
Ankelleddet er leddforbindelsen mellom leggens knokler, altså skinnebeinet (tibia) og leggbeinet (fibula), og fotens vristbein (talus). Det omtales også som øvre ankelledd og fungerer som et hengselledd.
talocruralledd, øvre ankelledd, articulatio talocruralis
Vristbeinet har en valseformet overflate (trochlea tali), som skinnebeinet og leggbeinet slutter seg gaffelformet omkring og bidrar til relativt god sidestabilitet. Selve kroppstyngden overføres fra skinnebeinet alene. Sideflatene danner plane ledd, både med skinnebeinets ankelknoke på innsiden (malleolus medialis) og den nederste, fortykkede delen av leggbeinet på utsiden (malleolus lateralis). Begge disse beina holdes sammen ved hjelp av kraftige, stramme bånd.
Sidestabiliteten i foten forsterkes ytterligere av ligamenter eller bånd, mest på ankelens inn- eller medialside (ligamentum deltoideum), mens det på ut- eller lateralsiden er forholdsvis svake båndforbindelser, både mellom hælbeinet og leggbeinet (ligamentum calcaneofibulare) og mellom vristbeinet og leggbeinet (ligamentum talofibulare anterius & posterius). Leddkapselen er tynn fortil og baktil og har folder som gjør hengselbevegelsen mulig.
Fordi vristbeinets valse er bredest fortil, blir leggbeinsgaffelen spent når man løfter forfoten (dorsalfleksjon), men slapp når foten senkes (plantarfleksjon). Foten beveges derfor lettest nedover; bevegelsesutslaget (fra 0-stilling) er omtrent 60–80 grader.
Noen ganger brukes betegnelsen 'nedre ankelledd' (articulatio talotarsalis) om leddforbindelsen fortil mellom vristbeinet, hælbeinet og båtbeinet (os naviculare). Det representerer mediale deler av Choparts ledd. Ved at vristbeinets hode (caput tali) danner kuleledd med det foranliggende båtbeinet, og leddet mellom vristbeinet og det underliggende hælbeinet er et plant ledd, muliggjør det en rotasjon – og dermed inversjon og eversjon – av foten.
Nedpressing av foten (plantarfleksjon):
Løfting av foten (dorsalfleksjon):
Beinets største nerve, nervus ischiadicus, deler seg i mindre enheter som passerer ankelregionen. På lateral- og fremsiden passerer nervus fibularis superficialis foran den laterale ankelknoken, mens nervus tibialis passerer bak den mediale før den går under fotsålen.
Bak malleolus medialis går også arteria tibialis posterior til medial- og undersiden av ankelen, mens arteria tibialis anterior passerer på fremsiden.
Forstuing med overstrekking av leddbåndene skjer forholdsvis hyppig i ankelen, mest på utsiden fortil. Hyppige forstuinger kan føre til at leddet blir slarkete og løst i sideretningen, slik at leddbåndet til slutt ryker. Særlig kraftige forstuinger kan også føre til at en liten bit av beinoverflaten rives løs sammen med leddbåndets feste på den ytre ankelknoken, en såkalt avrivnings- eller avulsjonsfraktur. Slike skader krever noen ganger kirurgisk behandling, ellers behandles en forstuing som regel med støttebind av forskjellig slag.
Ikke sjelden er ustabilt skotøy, for eksempel høye hæler eller tresko, årsaken til at man vrikker ankelen. Også brudd av leggbeinet eller skinnebeinet kan forekomme ved at store krefter får virke på ankelleddet, for eksempel etter fall på ski.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.