arvegang

Man arver ett sett kromosomer fra mor og ett sett fra far, og man kan ha en gitt genetisk variant i bare det ene (være heterozygot) eller i begge kromosomene (være homozygot for varianten). Ved dominant arvegang er det tilstrekkelig å være heterozygot, altså ha bare én sykdomsgivende genvariant, for å få en sykdom.

Arvegangen kalles dominant fordi effekten av genet eller kromosomet med en gitt variant dominerer over effekten av det som ikke har varianten. Det er da 50 prosent sannsynlig at barnet til den som har varianten får tilstanden. En av foreldrene vil ha sykdommen eller egenskapen, med mindre den genetiske varianten er nyoppstått hos barnet. Tilstanden vil uansett kunne nedarves til barnets etterkommere, i et dominant arvemønster.

Sykdommen ved dominant arvegang påvirkes også av dens ekspressivitet og penetrans. Variabel ekspressivitet innebærer at sykdomstegnene varierer i art og/eller styrkegrad hos ulike personer med tilstanden, også innen samme slekt. Penetrans betyr utslagskraft, og viser til hvor stor andel av personer med en genetisk variant som i det hele tatt utvikler sykdommen, enten i løpet av livet eller ved en gitt alder. Inkomplett eller redusert penetrans betyr at sykdomstegnene kan utebli selv om man har genvarianten. På folkemunne omtales redusert penetrans ofte som at tilstanden kan «hoppe over generasjoner». Noen dominant arvelige sykdommer fremviser redusert penetrans, slik som arvelig bryst- og eggstokkreft, mens andre har fullstendig penetrans, slik som nevrofibromatose type 1, en tilstand som gir svulster som utgår fra nervesystemet. Selv om den utvikles hos alle med genvarianten, fremviser den siste nevnte tilstanden svært variabel ekspressivitet.

X-bundet arv betyr at den sykdomsgivende varianten ligger på X-kromosomet, og kalles ofte kjønnsbundet. Når tilstanden er dominant arvelig, kan både kvinner og menn få den, siden alle mennesker har minst ett X-kromosom. Ettersom de fleste menn bare har ett Y-kromosom, er det vanskelig å si om de kjente, Y-bundne tilstandene er dominant eller recessivt arvelige. Observasjoner av arvemønsteret er vanskelig fordi mange forandringer på Y fører til infertilitet.

Tilstander som skyldes en sykdomsgivende forandring på genet SHOX følger såkalt pseudoautosomal dominant arvegang. Dette skyldes at den korte armen til X-kromosomet og den korte armen til Y-kromosomet inneholder mange av de samme genene, slik autosomer gjør. Så en sykdomsgivende variant kan sitte på enten X- eller Y-kromosomet hos en mann, og på ett av X-kromosomene hos en kvinne. En sykdomsgivende forandring i ett av disse genene kan gi personen Léri-Weills syndrom med kortvoksthet og visse skjelettforandringer.

Kromosomvarianter med høy penetrans har ofte en dominant effekt, men med unntak av balanserte translokasjoner observeres de vanligvis ikke over flere generasjoner. Dette skyldes at mange kromosomforandringer enten gir redusert fruktbarhet eller betydelige utviklingsavvik, to ulike forhold som begge er forbundet med redusert antall etterkommere.

Ved autosomal recessiv arvegang må en person ha to sykdomsgivende varianter i samme gen (være homozygot) for å få en sykdom. Et eksempel på en slik tilstand er den arvelige medfødte stoffskiftesykdommen cystisk fibrose. Den ene varianten må være på genstrengen fra mor og den andre på genstrengen fra far. De to forandringene trenger ikke å være like, bare de er i samme gen og på hver sin streng. Har begge foreldrene én slik variant hver, er sannsynligheten for sykt barn 25 prosent i hvert svangerskap.

X-bundet arv kalles ofte kjønnsbundet og betyr at den sykdomsgivende varianten ligger på X-kromosomet. De fleste menn blir påvirket av én sykdomsgivende variant selv om tilstanden er recessivt arvelig, siden de bare har ett X-kromosom. Variabel grad av inaktivering av det ene X-kromosomet gjør at også kvinner kan få betydelige symptomer av å være heterozygot for en X-bundet variant.

De fleste menn vil bli påvirket av én sykdomsgivende variant på X selv om tilstanden er recessivt arvelig, siden de bare har ett X-kromosom. Man sier at mannen er hemizygot for varianten. Et eksempel er den kjente blødersykdommen hemofili A. Variabel grad av inaktivering av det ene X-kromosomet gjør at også kvinner kan få betydelige symptomer av å være heterozygote for en X-bundet variant, selv om tilstanden er recessivt arvelig. Se X-kromosominaktivering.

Sykdommer som skyldes forandringer i mitokondrienes arvemateriale følger mitokondriell arvegang. Arven kan bare skje gjennom kvinner, siden sædcellen ikke overfører noen mitokondrier. Til gjengjeld vil alle barna til kvinnen kunne få tilstanden, i varierende grad. Da mitokondriene spiller en avgjørende rolle i vårt energistoffskifte, rammer forandringer i mitokondrielt DNA ofte særlig energikrevende organer, slik som muskler, hjerne, lever og nyrer. Sykdommene MERRF og MELAS er eksempler på dette.