Røde blodceller er de vanligste blodcellene. De frakter oksygen fra lungene til vevene, og karbondioksid den motsatte veien. En rød blodcelle lever i gjennomsnitt cirka 120 døgn.
Det lages om lag en milliard røde blodceller per dag. Produksjonen reguleres av hormonet erytropoietin, også kjent som EPO. Dette hormonet lages i nyrene. Hvor mye erytropoietin som lages bestemmes av oksygentrykket (PO2) i nyrevevet. Ved lavt nivå av hemoglobin eller hvis hemoglobinet frigir lite oksygen, som for eksempel ved lavt atmosfærisk oksygentrykk i stor høyde over havnivå, vil det lages mer erytropoietin.
Erytropoietin når beinmargen via blodet. I beinmargen stimulerer det progenitorceller til å lage røde blodceller. Erytropoietin virker først på en felles opphavscelle for røde blodceller og megakaryocytter. Erytropoesen foregår så rundt en megakaryocytt.
Etterhvert som de røde blodcellene utvikler seg, får de gradvis mer hemoglobin i cytoplasma, og til slutt vil de kaste ut cellekjernen sin. Når cellekjernen er kastet, kaller man den umodne røde blodcellen for en retikulocytt. Denne slippes ut i blodet. Retikulocytten har fortsatt rester av RNA i cytoplasma. RNA-et forsvinner etter et par dager, og da blir den til en moden rød blodcelle med sin karakteristiske bikonkave form.
For normal dannelse og utvikling av røde blodceller er flere faktorer nødvendige, blant annet jern og vitaminene folat og B 12. Jern inngår som byggestein i hemoglobin, mens folat og B12 er nødvendig for DNA-syntesen, som det er mye av i alle typer hematopoese.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.