Hjernehinner. Sentralnervesystemet er omgitt av et beskyttende og isolerende lag av hinner. Mellom disse strømmer cerebrospinalvæsken som virker som en støtpute for hjernens nerveceller. Tegningen viser skjematisk beliggenhet og inndelingen av disse hinnene.
Hjernehinnene er hinner som hovedsakelig består av bindevev og som omgir hjernen og ryggmargen.
Vi har tre hjernehinner: den ytterste, harde hjernehinnen (dura mater), den midtre spindelvevshinnen (arachnoidea) og den innerste, bløte hjernehinnen (pia mater).
Den harde hjernehinnen, også kalt senehinnen, er en solid hinne som ligger mot kraniets innside og er festet til dette der nervene forlater skallehulen og ryggradskanalen. Flere steder danner dura mater doble blad eller folder, som deler hodeskallen inn i forskjellige avdelinger:
Spindelvevshinnen (arachnoidea), den midterste hjernehinnen, er rik på blodkar og består av to deler: en tynn ytre hinne og en del som består av løse bindevevsdrag. Disse forbinder den ytterste delen med den bløte hjernehinne (årehinnen, pia mater), som ligger under spindelvevshinnen. Via noen få bindevevsdrag er den også forbundet med den harde hjernehinne. Spindelvevshinnen danner en bro mellom hjerneoverflatens store og små fordypninger. Derfor ligger det væskefylte hulrom (cisternae) på forskjellige steder under denne hinnen.
Den bløte hjernehinnen, også kalt årehinnen, er svært tynn og rik på blodkar. Den ligger helt inntil hjernen og følger alle foldene på hjerneoverflaten, også de dypeste. Den inneholder de blodkarene som fører næring til hjernen.
Cerebrospinalvæsken dannes i ventriklene og sirkulerer nedover gjennom hjernestammen og ut på overflaten av sentralnervesystemet. Cerebrospinalvæsken tas opp i blodet via noen spesielle strukturer på toppen av hjernen.
Hjernehinnene deler mellomrommet mellom selve kraniet og hjernen inn i en rekke mindre rom. Regnet utenfra og innover har vi først rommet mellom skjelettet (skallen) og den harde hjernehinnen (ekstraduralt eller epiduralt rom). Deretter kommer rommet mellom den harde hjernehinnen og spindelvevshinnen (subduralt rom), og endelig rommet mellom spindelvevshinnen og den bløte hjernehinne (subaraknoidalt rom). Subaraknoidalrommet inneholder cerebrospinalvæske.
Hvis blodårer skades eller brister kan det oppstå blødning mellom hjernehinnene. En blodansamling mellom den harde hjernehinnen og spindelvevshinnen kalles subduralt hematom, mens en blødning mellom spindelvevshinnen og årehinnen heter subaraknoidalblødning.
De forskjellige rommene står i forbindelse med hverandre og med de fire hjerneventriklene gjennom små åpninger i taket i fjerde hjerneventrikkel. Hvis en av disse forbindelsene blokkeres, vil det hopes opp væske i hjerneventriklene. Det vil da oppstå et forhøyet trykk inne i hodeskallen. En slik blokkering kan være medfødt og fører da til hydrocephalus (vannhode).
Hjernehinnene kan bli betente av ulike grunner, som beskrevet under hjernehinnebetennelse (meningitt). Hjernehinner kan også gi anledning til svulstdannelse, hjernehinnesvulster (meningeomer). Disse kan forårsake hjerneskader ved å trykke på hjernevevet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.