Hjertekamrene er de fire hulrommene som menneskehjertet er delt inn i. Man skiller mellom en venstre og en høyre hjertehalvdel, og hver halvdel er igjen delt inn i et øvre forkammer (atrium) og et nedre hovedkammer (ventrikkel). Den høyre delen ligger foran på hjertet.
Hovedkamrene ble tidligere kalt «hjertekammer».
Mellom forkamrene og hovedkamrene er det hjerteklaffer, som er «ventiler» av stramt bindevev. De sikrer at blodstrømmen bare går én vei: fra forkamrene til hovedkamrene. Klaffene er forbundet med hovedkamrenes muskulatur ved senelignende bindevevstråder, chordae tendineae.
Det er stor forskjell på oppbygningen av de fire delene. Forkamrene har en mye tynnere vegg enn hovedkamrene, og de har dessuten en glattere indre overflate. De er adskilt ved en ganske tynn, membranlignende vegg (septum interatriale).
Muskelveggen i høyre hovedkammer er tynnere enn veggen i venstre hovedkammer. Begge har en nettlignende, kløftet overflate av muskelbjelker (trabeculae carneae), til dels med tappformede strukturer – de såkalte papillarmusklene. Hovedkamrene har en skillevegg (septum interventriculare) som øverst mot klaffeplanet kan være ganske tynn.
Innvendig er hjertekamrene kledd med et tynt bindevevslag eller endotel, her kalt endocard. Dette laget er tykkest i forkamrene, og det gjør at deres indre overflate er lysere eller mer hvitaktig enn innsiden av hovedkamrene.
Det kraftige venstre hovedkammeret pumper blodet ut i den store hovedpulsåren (aorta), som har forgreninger gjennom hele kroppen. Høyre hovedkammer pumper blodet ut i lungene via lungepulsårestammen (truncus pulmonalis) i det såkalte lille kretsløp, der gassutveksling av karbondioksid og oksygen foregår.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.