myelin – Store medisinske leksikon

Myeliniserte aksoner fra en rottes spinalrot

Myeliniserte aksoner

Av Tom Deerinck and Mark Ellisman, National Center for Microscopy and Imaging Research (NCMIR).

Lisens: CC BY NC 2.0

Myelin er en substans av fosfolipider («fett») og proteiner som danner et isolerende lag eller skjede (Schwann-skjede) rundt visse typer nervefibrer. Myelinet beskytter og isolerer nervefibrene elektrisk, nesten som isolasjonen rundt en elektrisk ledning, og bidrar til å øke overføringshastigheten i nerven, i forhold til umyeliniserte nervefibre. Myelin-skjeder finnes bare rundt nervecellenes aksoner; dendrittene er alltid umyelinisert.

Faktaboks

Uttale: myelin
Etymologi: av gresk myelos, ‘marg’

I sentralnervesystemet dannes myelinet av en type støtteceller (gliaceller) kalt oligodendrocytter. Disse cellene finnes i hjernens og ryggmargens hvite substans. Den hvite fargen skyldes innholdet av fett.

I det perifere nervesystemet dannes myelinet av Schwann-celler og foreligger som såkalte myelin-skjeder eller internodier, viklet konsentrisk rundt aksonet, nesten som en «pølse (aksonet) med lompe (Schwann-cellen)». Myelinskjedene ligger som segmenter etter hverandre langs aksonet, bare med et kort (noen få mikrometer) mellomrom uten myelin. Disse mellomrommene kalles Ranvierske innsnøringer eller -knuter. Derved vil aksjonspotensialet kunne hoppe fra hver innsnøring og over til den neste, og lede impulsen raskere enn om aksonet var umyelinisert.

Nerveceller består av en cellekropp (soma) og flere utløpere. De kortere utløperne kalles dendritter. Nerveceller har som regel én utløper som er mye lengre enn de andre som kalles aksonet. Nerveimpulser fra andre nerveceller kommer inn til nervecellen gjennom dendrittene og føres videre til neste nervecelle gjennom aksonet.

Nervecelle

Av Halvard Hiis/Laget med biorender.com.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Myelinisering

Myeliniseringen av aksonene begynner allerede i fjerde fostermåned, men utvikler seg mest i løpet av det første leveåret, først som en løs «innpakning», deretter gradvis i flere tynnere eller fastere lag. Myelinet dannes først nær cellelegemet (soma) og brer seg deretter utover aksonet. Den flate, avlange cellekjernen ligger nær det ytterste laget (nevrilemma). Først myeliniseres de nervebanene som har enkle, men livsnødvendige funksjoner. I ryggmargen begynner myeliniseringen først i områdene rundt halsen og brer seg deretter nedover i kaudal retning. De motoriske nervene myeliniseres før de sensoriske. Pyramidebanen er likevel ikke fullt myelinisert før i toårsalderen, hvilket forklarer spedbarnas relativt ukontrollerte bevegelser. Det kan fortsatt dannes myelin i adskillige år etter fødselen, noen steder helt opp til voksen alder.

Myelin utenom nervesystemet

Foruten i nervesystemet finnes myelin også i organer som thymus og binyrene, og det kan dessuten gjenfinnes som myelin-dråper eller -korn i celler fra visse typer vev som løser opp seg selv (autolyse). Hyppig kontakt med fettløslige stoffer som løsemidler og sniffing via de øvre luftveiene vil kunne skade myeliniserte nerveceller permanent.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Nervesystemets anatomi

Per Holck

Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo