operasjon – kirurgi – Store medisinske leksikon

Operasjon er det samme som et større kirurgisk inngrep, utført med skarpe instrumenter og som forutsetter narkose, regional eller lokal bedøvelse av pasienten. Punksjoner, snitt i byller, fjerning av fremmedlegemer fra øyet og lignende regnes ikke som operasjoner.

Faktaboks

Etymologi: av latin operare, ‘arbeide, fungere’

Operasjoner kan gjøres med pasienten innlagt i sykehus eller som dagkirurgi. Ved dagkirurgi kan pasienten reise hjem samme dag. Det kan gjøres til dels omfattende kirurgi uten at pasientene legges inn. Det er ikke størrelsen på inngrepet i seg selv som er avgjørende for behovet for innleggelse. Det avgjørende er behovet for omsorg etter en operasjon, forventet behov for smertelindring, risiko for komplikasjoner, funksjonsnivå og helsetilstanden forøvrig.

Mange operasjoner må utføres akutt. Dette skyldes at pasientens liv er i overhengende fare, for eksempel på grunn av skader eller plutselig sykdom. De fleste operasjonene er imidlertid planlagte (elektive).

Sårbehandling med reparasjon av ytre og indre skader er fortsatt en av kirurgiens viktigste oppgaver.

Operasjonens faser

Forløpet rundt en operasjon kan deles inn i tre faser:

den preoperative fasen (planlegging og utredning)
den peroperative fasen (selve inngrepet)
den postoperative fasen (observasjon og overvåking etter inngrepet)

Alle disse fasene samlet kalles i noen sammenhenger for perioperativ fase.

Før operasjonen

Før en operasjon avgjør kirurgen om en operasjon er det beste behandlingstilbudet for pasienten. I den preoperative fasen undersøkes pasienten grundig for å avklare diagnosen og eventuelle sykdommer eller andre risikofaktorer som kan øke risikoen ved operasjonen. Hvis mulig behandles disse tilstandene først. Man må for eksempel behandle en lokal infeksjon, kontrollere blodtrykket, optimalisere hjertebehandlingen og bedre ernæringstilstanden.

Undersøkelsene og behandlingene utføres helst poliklinisk, men i noen tilfeller kan det være nødvendig med innleggelse i noen dager før operasjonen. Er det tvil om diagnosen, kan det bli nødvendig å foreta en eksplorativ operasjon. Ved et slikt inngrep åpner man pasienten for å undersøke det syke organet direkte før man bestemmer seg for om man kan operere pasienten og eventuelt hvilket inngrep som er best.

Ved akutte operasjoner er det mindre tid til å gjøre grundige preoperative undersøkelser. I samarbeid med anestesilege vurderes pasientens allmenntilstand, hjerte-/lungefunksjon og eventuelt blodprøver før operasjonen startes.

Faste før operasjon

Det er viktig at magesekken er så tom som mulig før en operasjon, hvis ikke kan mageinnhold komme opp gjennom spiserøret og over til luftveiene. Dette kan gi alvorlige komplikasjoner. Pasienter må derfor faste før operasjoner som gjøres i narkose. Det er vanlig med faste før operasjoner med regionalbedøvelse også, for eksempel spinalbedøvelse, fordi det alltid er en viss risiko for at man må bruke narkose selvom det ikke var planlagt i utgangspunktet.

Faste innebærer at pasienten ikke kan spise, drikke, røyke, tygge tyggegummi eller spise pastiller minst seks timer før operasjonen. Man kan drikke en svært begrenset mengde klare væsker (vann, te, kaffe eller saft) inntil to timer før operasjonen. Dette er mest for å fukte munnen, men det gjør det også mulig å ta medisiner, for eksempel premedikasjonen, som tabletter.

Legemidler og bedøvelse

Det er vanlig å gi premedikasjon 1-2 timer før operasjonen med smertestillende, beroligende eller et middel som reduserer sekresjonen fra blant annet slimkjertlene i luftveiene. Premedikasjon gis som tabletter, stikkpille eller en sprøyte. Selve bedøvelsen innledes med en innsprøyting av et hurtigvirkende sovemiddel. Deretter fortsetter man med et anestesimiddel i gassform eller intravenøst.

Selve operasjonen

De fleste operasjonene er standardoperasjoner. Disse utføres etter en gjennomprøvd rutine, noe som sikrer et ukomplisert forløp.

Inngrepet ledes av en kirurg (operatøren) som ofte blir assistert av én eller to andre leger. Disse stanser blødninger, holder operasjonsfeltet rent, holder organer til side og lignende. Operasjonssykepleieren har ansvaret for instrumentene og gir dem til kirurgen etter hvert som hen får bruk for dem. Operasjonssykepleieren fører regnskap med alt som blir brukt under inngrepet, slik at man ikke risikerer at noe blir glemt igjen i pasienten.

Anestesilegen eller anestesisykepleieren overvåker hele tiden pasientens tilstand ved å kontrollere hvor dyp bedøvelsen er, blodtrykk, puls og åndedrett, og sørger for at pasientens blodtap eventuelt blir dekket ved transfusjon. Operasjonsteamet består i tillegg av 1–2 operasjonssykepleiere som henter instrumenter eller annet utstyr hvis det blir behov for det.

Etter operasjonen

Når operasjonen er avsluttet, flyttes pasienten til en postoperativ avdeling. Her blir pasienten overvåket helt til man er sikker på hen er stabil. Er det stor risiko for alvorlige komplikasjoner, overføres pasienten til en intensivavdeling. På en slik avdeling kan pasienten overvåkes nøye med tanke på for eksempel blodtrykk og andre kroppsfunksjoner. Behovet for overvåking varierer etter omfanget av operasjonen, sykdomstype og pasientens helsetilstand forøvrig.

Den postoperative fasen forløper i de aller fleste tilfeller uten komplikasjoner. I de første dagene etter inngrepet kan pasienten ha lett økt kroppstemperatur (litt over 37 °C) og økt hjertefrekvens. Dette skyldes at pasientens stoffskifte øker etter en operasjon. En operasjon utløser en stressrespons hos pasienten og øker utskillelsen av hormonet kortisol fra binyrebarken. Kortisol har en rekke virkninger som har stor betydning for organismens evne til å gjenopprette balansen. Hormonet fremmer blant annet nedbrytingen av protein og fett og oppbyggingen av glukose, som leverer energi til cellene, og disse prosessene øker stoffskiftet.

I den postoperative fasen kontrolleres alle pasientens livsfunksjoner, det vil si blodomløp, pusting, tarm- og nyrefunksjon, væske- og saltbalansens regulering. Dermed kan man gi støttebehandling ved behov.

Hvis pasientene skal overnatte innlagt på sykehuset, kan de ofte flyttes fra postoperativ overvåking til sengepost i løpet av 1–3 timer. Hvis pasientene behandles dagkirurgisk, blir de ofte værende litt lenger på postoperativ overvåking. Når de har spist og er oppegående, kan de dra hjem. Det er vanlig å anbefale at det er en voksen hjemme sammen med den nyopererte første døgnet.

Komplikasjoner

Hvilke komplikasjoner som kan oppstå etter en operasjon, avhenger av type operasjon, varighet på inngrepet og pasientens helsetilstand for øvrig. De viktigste komplikasjonene er blødning, blodpropp og infeksjoner. Blødninger oppstår vanligvis få timer etter operasjonen, og i noen tilfeller blir det nødvendig med ny operasjon for å stoppe blødningen. Blodpropp og infeksjoner kan oppstå fra dager til uker etter et inngrep.

Blodpropp

En av de mest fryktede komplikasjonene er blodpropper i venene i beina (dyp venetrombose). Blodpropper dannes blant annet i blodårer hvor blodstrømmen er langsom. Sengeliggende pasienter, som ikke bruker beinmusklene, er utsatt for å få blodpropper fordi blodstrømmen i venene særlig holdes i gang av sammentrekning av de omgivende musklene. Av denne grunn skal operasjonspasienter opp av sengen og bevege seg så snart det er mulig. I tillegg benyttes ofte elastiske strømper for å unngå at for mye venøst blod blir stående i leggene. Blodfortynnende midler benyttes både før, under og etter langvarige eller store operasjoner for å unngå blodpropp.

Infeksjon

Tidlig mobilisering er viktig for å forebygge infeksjoner også, særlig luftveisinfeksjoner.

Historie

Tidligere skilte man mellom chirurgia major (stor kirurgi, stort inngrep) og chirurgia minor (småkirurgi, lite inngrep). Operasjoner som krevde innleggelse av pasienten på sykehus ble regnet som chirurgia major, mens inngrep som ble gjort poliklinisk (uten innleggelse på sykehus) som chirurgia minor. I dag er det ikke størrelsen på inngrepet i seg selv like avgjørende for å vurdere innleggelse eller ei. Det legges mer vekt på behovet for omsorg etter en operasjon, forventet behov for smertelindring, risiko for komplikasjoner, funksjonsnivå og helsetilstanden forøvrig.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Vi mangler fagansvarlig for Kirurgi

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt