regnbuehinnen

Irisstroma er det fremste og tykkeste laget. Det består av løst vev med mange blodårer. Disse blodkarene er vanligvis ikke synlige. I dette laget ligger også muskulaturen som påvirker pupillens størrelse: en muskel med muskelfibre som går fra sentrum og utover (musculus dilatator pupillae) som utvider pupillen, og en ringmuskel (musculus sphincter pupillae) som trekker pupillen sammen.

Pigmentbladet er det tynne pigmentlaget som ligger bak iristromaet. Dette hindrer lyset fra å trenge gjennom regnbuehinnen. Dermed fungerer regnbuehinnen som en blender, som gjør pupillen større (mydriasis) eller mindre (miosis) avhengig av lysmengden som treffer øyet. Pupillens form og lysreaksjon er imidlertid i høy grad også påvirkelig av sykdommer og skader både i og utenfor øyet, samt av legemidler.

Generelt blir pupillen noe mindre hos eldre personer. Pupillens form og lysreaksjon påvirkes blant annet ved betennelser i fremre del av øyet, fordi regnbuehinnen da vil kunne klebe seg fast til linsens forflate med dannelse av bakre synekier.

Iriskolobom er åpninger i regnbuehinnen som kan være medfødte eller oppstått ved skader eller operasjoner. Ved svært høyt øyetrykk eller høyt intrakranielt trykk vil pupillen kunne bli utvidet og ikke trekke seg sammen når øyet belyses.