Det er en utbredt myte at alle kvinner blør når de debuterer med vaginalt samleie. Dette er ikke riktig. Tidligere trodde man at skjedekransen, en smal slimhinnefold like innenfor skjedeinngangen, var en stram hinne som ville sprekke og blø ved første samleie. Den ble derfor kalt jomfruhinnen.
I virkeligheten varierer skjedekransens form og størrelse fra kvinne til kvinne. Den kan være tykk eller tynn, vid eller trang, glatt eller rynket. En tykk eller trang skjedekrans kan strekkes og få rifter ved samleiedebut. Enkelte kvinner kan føle et ubehag, og noen opplever en liten blødning under sitt første samleie. De fleste kvinner kjenner ikke skjedekransen sin når de debuterer seksuelt. Blødningen kan også oppstå som følge av friksjon dersom skjeden ikke er våt nok. Friksjonen kan også oppstå dersom musklene rundt skjeden er spente og stramme.
En såkalt «jomfrutest» er en gynekologisk undersøkelse hvor legen vurderer om en jente eller kvinne har hatt samleie eller ikke. Undersøkelsen går ut på å bedømme om skjedekransen er intakt eller ikke. Skjedekransen kan strekke seg eller få rifter under lek og fysisk aktivitet, eller ved å føre inn en tampong. En gynekologisk undersøkelse kan derfor ikke bekrefte om personen som undersøkes har hatt samleie eller ikke. Verdens helseorganisasjon (WHO) fraråder praksisen fordi den er skadelig for kvinners fysiske, psykiske og seksuelle helse, og et brudd på deres seksuelle rettigheter.
I enkelte kulturer og religiøse miljøer er det forventet at kvinnen skal vente med å debutere seksuelt til etter bryllupsseremonien. Noen kvinner som har en slik forventning hengende over seg, men som har hatt samleie, ønsker å sy igjen skjedekransen før de gifter seg. Inngrepet, kjent som både jomfruhinneplastikk og hymenplastikk, er en form for kosmetisk kirurgi for å gjenopprette eller rekonstruere skjedekransen. Behandlingen regnes som etisk problematisk, og er ikke tilgjengelig i Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.