Location via proxy:   [ UP ]  
[Report a bug]   [Manage cookies]                

Oversikt

Norge

Norge er et monarki i Europa som utgjør den vestlige og nordlige delen av Den skandinaviske halvøya.

Norges politiske system

Norges politiske system, eller styreform, er en samlebetegnelse for hvordan den norske staten er organisert og hvordan staten samhandler med det øvrige samfunnet.

Foto av to sider av den originale norske grunnloven. På begge sider er det mange håndskrevne signaturer. Under hver signatur er det et rødt merke av voks, sannsynligvis laget med segl. Bakgrunnen er mørk.

Grunnlova

Grunnlova er den øvste lova i Noreg, og inneheld dei sentrale reglane for statsstyringa, dei øvste statsorgana (Kongen og regjeringa, Stortinget og Høgsterett) og grensene for statens makt overfor innbyggjarane.

Lovgivende makt – Stortinget

Stortinget

Stortinget

Stortinget er Norges nasjonalforsamling. I Grunnlovens § 49 står det at folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Der slås det også fast at stortingsrepresentantene velges gjennom frie og hemmelige valg.

Statsrett

lovgivning

Lovgivning er det å gi rettsregler ved vedtak i en lovgivende forsamling eller andre offentlige organer som har myndighet til det. I Norge er Stortinget lovgivende organ, og formelle lover blir til på den måten som er bestemt i Grunnloven. Forslag til lov kommer som regel fra regjeringen ved et departement.

Politiske organer

parlamentarisme

Parlamentarisme er en politisk styreform. At en stat er parlamentarisk, betyr at regjeringen sitter så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen tillater. Norge har parlamentarisme som styreform.

Finanspolitikk

statsbudsjettet

Statsbudsjettet er et overslag over statens inntekter og utgifter i et kommende år. I Norge utarbeider regjeringen forslag til statsbudsjett for Stortinget. Det betyr at statsadministrasjonen først har behandlet forslaget.

Stortinget

stortingsrepresentant

En stortingsrepresentant er et av Stortingets medlemmer. Stortingsrepresentantene er folkevalgte politikere som er med på å vedta Norges lover og statsbudsjett.

Utøvende makt – Regjeringen

regjeringen

Regjeringen er navnet på Norges utøvende myndighet. Regjeringen har ansvar for å iverksette de beslutningene som Stortinget fatter. Den har også det politiske initiativet, som vil si at de foreslår de fleste saker for Stortinget. Regjeringen forvalter i tillegg en rekke forskrifter og kan på generelt grunnlag instruere forvaltningen i kraft av å inneha den utøvende makten i Norge.

Kongen – Norges statsoverhode

Kongen (Norges statsoverhode) er Norges statsoverhode. Kongeverdigheten er arvelig etter regler fastsatt i Grunnloven. Grunnloven pålegger kongen visse plikter og rettigheter. Harald 5 er Norges konge.

Kongen i statsråd

Kongen i statsråd er et uttrykk som brukes om statsrådsmøtene (statsråd) hvor regjeringen samles under ledelse av kongen og gjør formelle vedtak.

statsminister

Statsminister er i Norge og noen andre land tittelen på regjeringssjefen.

statsråder i Norge

En statsråd er i Norge den øverste lederen for et departement. Et annet ord for en statsråd er minister. Betegnelsen statsråd brukes ikke om statsministeren og utenriksministeren.

statsforvaltningen

Statsforvaltningen er det administrative apparatet som under regjeringens ledelse har som oppgave å forberede og iverksette de vedtakene som fattes av Stortinget og regjeringen. Statsforvaltningen er en sentral del av den utøvende makt.

Dømmende makt – Domstolene

rettsvesen i Norge

Rettsvesenet i Norge, det vil si domstolene, er en del av det offentlige styringssystemet i Norge.

Høgsterett

Høgsterett er den øvste domstolen i Noreg. Det er ein allmenn domstol med 19 dommarar og éin justitiarius, som er domstolens øvste leiar.

lagmannsrett

Lagmannsrett er en domstol som dømmer både i straffesaker og i sivile saker. Det norske rettssystemet har tre nivåer, lagmannsrettene er det midterste.

tingrett

Tingretten er en domstol i Norge. Det er den første domstolen hvor sivile saker og straffesaker behandles.

Fylker og regioner

fylke

Fylkene er en del av lokalforvaltningen i Norge, og skal ivareta en rekke offentlige oppgaver. Dette dreier seg om oppgaver som er for omfattende til at de enkelte kommuner kan løse dem på egen hånd, eller oppgaver som sikrer at statlige vedtak og interesser blir ivaretatt på lokalt nivå. Fylkene har blant annet ansvar for videregående opplæring og fylkesveier.

fylkeskommune

Fylkeskommunen er det regionale folkevalgte styringsnivået i Norge. Landområdet for en fylkeskommune kalles et fylke.

statsforvalter

Statsforvalteren er den øverste lederen av den statlige fylkesadministrasjonen i Norges fylker. Ordet statsforvalteren brukes også om det administrative apparatet som er tilknyttet denne stillingen. Til og med 2020 ble både personen og institusjonen kalt fylkesmann.

fylkesting

Fylkesting er det øverste politiske styringsorganet i Norges fylkeskommuner. Fylkestinget velges i direkte valg hvert fjerde år ved kommunestyre- og fylkestingsvalget.

den regionale stat

Den regionale stat er lokale avdelinger av statlige myndigheter med ansvarsområde som dekker mer enn én kommune. Eksempler kan være statsforvalteren og regionale helseforetak.

lokalforvaltning i Norge

Lokalforvaltningen i Norge omfatter alle oppgaver som blir ivaretatt av kommuner eller fylkeskommuner.

biland

Et norsk biland er et område som er underlagt norsk statshøyhet, men som ikke er del av riket. Bilandene er altså under norsk kontroll, men er likevel ikke en del av riket. Biland er regulert av bilandsloven.

Kommunene

kommune

Kommune er et geografisk avgrenset område eller fellesskap som i større eller mindre grad er selvstendig i forhold til overordnet styringsnivå i et land.

kommunestyre

Kommunestyret er det øverste politiske styreorgan i Norges kommuner, og velges i direkte valg for fire år om gangen i det som kalles kommunestyre- og fylkestingsvalg. Det holdes to år etter stortingsvalget.

bystyre

Bystyre er i dag navnet på kommunestyret i noen byer, som Oslo, Bergen og Trondheim. Kommunestyret er det øverste politiske styreorgan i Norges kommuner, og velges i direkte valg for fire år om gangen i det som kalles kommunestyre- og fylkestingsvalg.

ordfører

Ordføreren er den øverste folkevalgte tillitsperson i norske kommuner. Tilsvarende finner vi fylkesordførere i fylkeskommunene. Ordføreren velges av kommunestyret blant dets medlemmer for en periode på fire år, altså fram til neste kommunestyre- og fylkestingsvalg.

byrådsleder

En byrådsleder er lederen for byrådet i kommuner med parlamentarisk styre. I kommuneloven har byrådet benevnelsen kommuneråd, slik at kommunerådsleder er en alternativ betegnelse for en byrådsleder.

byråd

Byråd er navnet på et politisk styringsorgan i norske kommuner. Et byråd ivaretar oppgaver både som saksforberedende organ for kommunestyret (bystyret) og som iverksetter av de vedtakene som blir fattet her. Byrådet kan sies å være en kommunes regjering, der kommunestyret til enhver tid kan uttrykke mistillit til byrådet eller enkeltmedlemmer av byrådet.

kommuneinndelingen i Norge

Kommuneinndelingen i Norge har tidvis vært et politisk stridsspørsmål. Det er uenighet om kommuneinndelingen både i norsk rikspolitikk og på lokalt plan i kommuner som vurderer sammenslåing.

Valg og demokrati

stortingsvalg

Stortingsvalg er valg av representanter til Stortinget. Valgene foregår hvert fjerde år, og gjennomføres i september. Det velges 169 representanter til Stortinget. Landet er delt i 19 valgdistrikter som velger hver sine stortingsrepresentanter.

valordning i Noreg

Med valordning meiner ein lovene og forskriftene som regulerer korleis personar blir valde til dei folkevalde organa Stortinget, Sametinget, fylkestinga og kommunestyra.

kommunestyre- og fylkestingsvalg

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg velges representanter til kommunestyrer og fylkesting i Norge. Valget avholdes hvert fjerde år, to år etter stortingsvalget.

demokrati

Demokrati, også kalt folkestyre, er en styreform der folket, forstått som landets voksne innbyggere, velger representanter som utformer lovene og tar viktige politiske beslutninger. I et demokrati kan innbyggerne også selv delta i utformingen av de politiske vedtakene.

stemmerett

Stemmerett er rett til å avgi stemme ved valg til nasjonalforsamling eller annet besluttende organ.

Internasjonalt samarbeid

FN – Forente nasjoner

FN (Forente nasjoner) er en global internasjonal organisasjon grunnlagt i 1945 som har som sin viktigste jobb å sikre fred og sikkerhet i verden. Den har 193 medlemsland. Medlemmene er stater og de omfatter, med noen få unntak, alle suverene stater i verden.

NATO

NATO er en forsvarsorganisasjon for land i Europa og Nord-Amerika med grunnlag i Atlanterhavspakten som ble undertegnet 4. april 1949.

Europarådet

Europarådet er en traktatfestet, mellomstatlig organisasjon med 46 medlemsstater, hovedsakelig europeiske. Europarådet har hovedkontor i Strasbourg i Frankrike.

EØS-avtalen

Avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) er en folkerettslig avtale mellom EU, EUs medlemsstater og de tre EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge (Sveits er med i EFTA, men ikke i EØS). Avtalen gjør de tre EFTA-landene til assosierte medlemmer av EUs indre marked.

EFTA

European Free Trade Association (Det europeiske frihandelsforbund – EFTA) er en frihandelsavtale mellom Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Avtalen ble inngått i 1960, den gang med flere og andre medlemmer.

OECD

OECD er en organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling. Organisasjonen har 38 medlemsland i Europa, Nord-Amerika, Mellom-Amerika, Asia, Midtøsten og Oseania (2023) og omfatter alle de nordiske landene.

Schengensamarbeidet

Schengensamarbeidet er en ordning for nedbygging og forenkling av grensekontroller samt felles visum som omfatter alle land i EU og EØS, samt Sveits, med unntak av Irland og Kypros. Schengensamarbeidet omfatter 29 land.

utenrikstjenesten

Utenrikstjenesten er en etat som skal ivareta og fremme Norges interesser overfor utlandet, både norske særinteresser og de interesser Norge har felles med andre land. Dette inkluderer også å kunne gi nordmenn i utlandet råd, hjelp og beskyttelse.